Pasient eller utlending

Hva slags folkehelse perspektiv har man i forhold til minoriteter? Hvordan leverer det offentlige helsetjenesten varer og tjenester til mangfoldet? Er vi pasienter eller er vi utlendinger?

I etterkant av Helsetilsynets utspill i 1996 om hiv og afrikanere så OMOD behovet for å opprette et minoritetshelseutvalg der representanter for helsemyndighetene og minoriteter skulle ta opp relevante tema. Dette ble gjort, men rundt tusenårsskifte i forbindelse med omorganisering av helse- og sosialsektoren forsvant dette utvalget. Vi har i flere år etterlyst utvalget både ved Helsedepartementet, Helsetilsynet og Sosial- og helsedirektoratet. Direktoratet vil nå ta opp tråden på nytt, og inviterer til første møte 7. September 2005.

Et inkluderende folkehelseperspektiv – kommunikasjon med alle brukere

Med utgangspunkt i myndighetenes folkehelseperspektiv har vi sett på materialet som er tilgjengelig for befolkningen omkring helse. Vi fant, etter en runde til flere helsestasjoner og legekontorer i bydeler i Oslo hvor det er bosatt mange med minoritetsperspektiv, at det var lite oversatt brosjyre materiell på viktige helseområder.

Informasjon om helse må være tilpasset brukernes behov. Med dagens mangfold kan ikke ”helse for alle” kun være på norsk. Helse i forhold til et mangfold vil være en stor utfordring for myndighetene i tiden som kommer. Vi etterlyser derfor en klar kommunikasjonsstrategi og –politikk.

Det er for øvrig betegnende at den informasjon som finnes på flest språk er innenfor smittevern; faktabrosjyre om HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer, hepatitt A, B og C og tuberkulose. Forhold der den enkeltes livssituasjon ikke utgjør en fare for majoritetsbefolkning er lite oversatt.

Helsemyndighetene synes ikke å ha en klar strategi når det gjelder kommunikasjon med det multietniske Norge. I St.m. nr 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge heter det at ”regjeringen ønsker å .... sette et skarpere søkelys på den voksende innvandrerbefolkningens spesielle helseproblemer og behov for tilpassede virkemidler. Dette vil spesielt gjelde grupper av ikke-vestlige innvandrer”.

OMOD kan ikke se at dette er omsatt i politikk og praksis, og har tatt dette opp med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Statens Helsetilsyn og Sosial- og Helsedirektoratet.

Vi har innledet et samarbeid med Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester i Oslo Kommune omkring disse spørsmålene.

Det er behov for mer informasjon om sykdom som primært rammer minoritetsbefolkningen. Har primærhelsetjenesten kunnskap nok til å oppdage sykdommer og gi råd i forhold til sykdom som sjelden eller aldri rammer majoritetsbefolkningen, eksempelvis sicklecelle anemi og lupus.