Barn og unge
Minoritetsungdoms manglende stemme – et demokratisk underskudd
OMOD har lenge arbeidet i forhold til at minoritetsungdomsorganisasjoner. Ikke har de samme muligheter som andre organisasjoner.
Barne- og familiedepartementet (BFD) har gjennom flere år gitt arbeidet med å sikre barn og ungdoms innflytelse på utviklingen av samfunnet høy prioritet. Økt deltakelse og innflytelsen til barn og ungdom er et gjennomgangstema i Stortings melding nr. 39 Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge som ble lagt fram i juni 2002.
- Har barn og unge med minoritetsbakgrunn tillit til at deres stemme blir hørt?
- Er våre barn først og fremst barn eller de utlendinger?
- Taper minoritetsungdoms organisasjoner i kampen om ressurser i forhold til ”hvite” ungdomsorganisasjoner?
- Hvordan går det med representasjon og rekruttering av minoritetsungdom til det øvrige organisasjonslivet?
Minoritetsungdomsorganisasjonene etterspørres i økende grad av det offentlige på grunn av deres ekspertise. Vi mener at de får en stemoderlig behandling av myndighetene – ved å bli mye brukt, men lite verdsatt. Ingen av organisasjonene får drift til å ha et lønnet sekretariat.
Minoritetsungdoms utfordringer vil være en av storsamfunnets hovedutfordringer i tiden fremover. Man trenger således levedyktige organisasjoner som har kompetanse.
Vi stiller spørsmål til hvordan de kan ha samme mulighet som øvrig ungdom til å definere seg selv, sette sine saker på dagsorden, osv.? Hvordan kan myndighetene ha kunnskap om deres hverdag med tanke på politikk utforming?
Alle er opptatt av antirasisme, men hvordan går det med inkludering? Styret i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har per i dag ingen representanter med minoritetsbakgrunn. LNU kan videre fortelle at den eneste av deres medlemsorganisasjoner som har minoritetsrepresentasjon er Blindeforbundet.
OMOD inviterer ungdom med oss på møter i diverse departement, høringer i Stortinget, konferanser, med mer for å synliggjøre deres organisasjoner, gi dem en mulighet til å bli hørt og gi dem erfaring med møtevirksomhet med det offentlige – og slik bidra til kompetanseheving. [TOP]
Identitet
Tidligere handlingsplaner i forhold til barn og unge med minoritetsbakgrunn har hatt et fokus på språk, deltakelse i idrett og kriminalitetsforebygging arbeid. Hva med de som kan språket, som deltar i flerkulturell idrett og som ikke er kriminelle? Hva vet man? Hvorfor er forresten ungdomskriminalitet et minoritetsungdomsspørsmål? Den nye stortingsmeldingen om mangfold og inkludering tar for seg tema omkring tilhørighet, osv. Men fokuset er mer på foreldre som hindrer inkludering i storsamfunnet enn på mekanismer i storsamfunnet som hindrer deltakelse. Hvorfor er det ikke et fokus på storsamfunnets ekskludering?
Vi har etterlyst kunnskap fra BFD om eksempelvis art og omfang av diskriminering og rasisme – hva slags type diskriminering barn og unge møter, i hvilket omfang, hvordan takler de det, er det forskjeller på hva jenter og gutter erfarer, er det forskjell på hvordan de takler det. Dette finnes det ikke noe kunnskap om.
I alt fokus på denne gruppen er en av de viktigste temaene, identitet, det som får minst oppmerksomhet. Det er lite å finne knyttet til konsepter omkring det å være ung, svart og norsk. Minoritetsungdommer har en pionerrolle, det er ingen som har vært i deres sko tidligere her til lands. De pløyer således nytt mark. Dette viktig gjør nettopp at man har et nettverk der man trekke på hverandres erfaringer.
Våre ungdomsaktiviteter
OMOD driver et ungdomsarbeid som inkluderer:
- drift av musikkstudio
- musikkvideoproduksjo
- foto verksted for jenter
- filmprosjekter
- utveksling
- kompetanseutvikling om organisasjonsarbeid
Noe av dette er egne prosjekter og noe er samarbeidsprosjekter med andre aktører i Oslo og i utlandet. [TOP] |