o

o

 

Høringsuttalelse fra OMOD til Stortingets kommunalkomité
vedrørende Stortingsmelding 17: Asyl- og flyktningepolitikken i Norge

 

OMOD jobber ikke primært med saker vedrørende Asyl-og flyktningepolitikk. Vi arbeider først og fremst med å øke kompetansen i det offentlige i forhold til at Norge er blitt et multietnisk samfunn. Enkelte ganger kommer vi likevel bort i saker som ligger i grenselandet.

OMOD arbeider primært med saker som berører personer som har oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Vi har blant annet vært aktive i forhold til å få en ny lov mot diskriminering, saker vedrørende utestedsdiskriminering, politiet og rettsapparatets rolle i et multietnisk samfunn, og saker vedr. behandlingstid i UDI på familiegjenforening og besøksvisum. Vi er mye brukt som foredragsholdere, som rådgivere til studenter, som høringsinstans osv.

Årsaken til at vi ønsker å gi en høringsuttalelse til komitéen vedr. Stortingsmelding 17 ”Om asyl og flyktningepolitikken i Noreg”, er at den kommer inn på temaer som vi har arbeidet med lenge. Dette gjelder ikke minst fokuset på at den etniske minoriteten i Norge har en verdifull kompetanse som av ulike grunner ikke blir utnyttet, som er det første temaet vi ønsker å komme inn på. Dette oppleves svært frustrerende for den enkelte person, og det er uheldig for samfunnet som taper på dette på flere områder. Vi ser at personer som kunne bidratt samfunnsøkonomisk, blir gjort til klienter pga stengsler i regelverk og praksis i ulike etater.

 

Arbeid

Vi opplever fokuset i Stortingsmeldingen som svært positiv. Det blir flere ganger understreket betydningen av å få flyktninger ut i arbeidslivet så raskt som overhodet mulig. Begrunnelsene for dette er så allment kjent at det ikke behøver å bli gjentatt. Det er imidlertid ikke første gang vi kan lese at dette er en stor utfordring som man må gjøre noe med. I tidligere stortingsmeldinger og handlingsplaner har det blitt understreket at tilgang på arbeid er essensielt for videre liv i Norge. Også pkt 7.2.5., om godkjenning av utdanning frå heimlandet, er gammelt nytt. Vi har mener å ha registrert en manglende evne til å implementere ord i handling, og etterlyser dette.

Antall personer med minoritetsbakgrunn er fordoblet siden midten av 80-tallet. Det offentlige har ikke klart å holde tritt med denne utviklingen på en tilfredsstillende måte. Vi tillater oss å legge ved et skriv fra tiltakskonsulenten i Os kommune , Hedmark, som viser noen av problemene kommunen opplever til daglig. Dette viser, etter vår mening, at mange av tiltakene som er nødvendige er svært enkle å gjennomføre, dersom den politiske viljen er tilstede.

OMOD har hatt mange enkeltsaker der personer ikke får arbeid på grunn av at de ikke får godkjent utdanningspapirene sine fra hjemlandet. Dette har vært kjent så lenge at vi nå mener det er på høy tid å prioritere arbeidet med godkjenningsordningene, slik at vi får en rask bedring på dette området.

Det er mange faktorer som spiller inn dersom målsetningen om å få flyktninger inn i arbeidslivet raskt, skal oppfylles. For det første er det nødvendig å gjennomføre konkrete tiltak, som yrkesprøving. For det andre er det også nødvendig å se på A-etat sin rolle som formidler av arbeidskraft, som de siste dagers diskusjon i media har belyst, og som også tiltakskonsulenten i Os berører. For det tredje er det nødvendig å sette dette inn i en større sammenheng. Stortingsmeldingen legger vekt på hva som kan gjøres i forhold til minoriteten – godkjenning av utdanning, bedre språkopplæring osv. Dette er viktig, men det er også noen som skal ansette flyktningene, og det er minst like viktig å se på hva som kan gjøres i forhold til arbeidsgiverne, det være seg privat eller offentlig sektor. Det er etter vår mening svært uheldig at dette ikke nevnes i Stortingsmeldingen. Det at minoriteten er diskriminert på arbeidsmarkedet er gammelt nytt. Vi vet at ledigheten er opp til 7 ganger så stor, avhengig av nasjonalgruppe. Dette har mange årsaker, og ikke alle er et politisk ansvar. Imidlertid ER det et politisk ansvar at man pr. i dag kan diskriminere ved ansettelser, opprykk internt i bedriften, og også i daglige jobbsituasjoner uten at det får noen konsekvenser for arbeidsgiver. Vi har i dag en paragraf i arbeidsmiljøloven som ikke fungerer i det hele tatt. Det er kommet et forslag til endring i denne, men som OMOD tidligere har påpekt både overfor departementet og kommunalkomiteen gir forslaget etter vår mening ikke tilstrekkelig vern mot diskriminering i arbeidslivet. Vi går ikke nærmere inn på dette nå, ytterligere informasjon om dette kan fåes ved henvendelse til OMOD.

Dessuten må det stilles sterkere krav til offentlige etater vedrørende rekruttering av minoriteter. Uten at offentlig sektor feier for egen dør blir de gode intensjonene i stortingsmeldingen kun det – gode intensjoner. Vi er klar over at dette ikke er en handlingsplan, men ser ikke at det skal være noe i veien for at man også i en stortingsmelding legger vekt på nødvendige tiltak for å få flyktningene ansatt også i offentlig sektor.

 

Behandling av søknader

OMOD ønsker i denne forbindelse å ta opp to temaer. For det første behandlingstiden i UDI. Det er prisverdig at Kommunalministeren og UDI i fellesskap høsten 2000 bestemte seg for å iverksette tiltak som kunne få ned behandlingstiden på søknader om Asyl i Norge. Imidlertid er vi uenige i måten dette ble gjort på. I brev fra UDI til OMOD datert 05.01.2001, samt i uttalelse fra statsråd Brustad til stortingsrepresentant Valle (ref 00/14637 FJB) kommer det frem at for å få unna søknader fra nyankomne må man nedprioritere de andre sakene UDI arbeider med, slik som besøksvisum og familiegjenforening. Dette er saker som i stor grad angår den etablerte innvandrerbefolkningen i Norge. OMOD har hatt svært mange henvendelser i løpet av høsten 2000 samt nyår 2001 fra personer som har ventet uakseptabelt lenge på svar på slike søknader. Som det står i stortingsmeldingen er det små utsikter for at saksmengden på asylsaker skal bli mindre, tvert i mot kan man anta at opprettelsen av den nye utlendingsnemda krever større ressurser enn det nåværende systemet. OMOD krever derfor at man går bort fra midlertidige løsninger ved å flytte saksbehandlere, da dette kun fører til at problemet med forsinket saksbehandling forgrener seg til alle deler av UDI.

Vi ønsker også å stille spørsmålstegn ved sider av den nye utlendingsnemda. Antall nemdmedlemmer er allerede nede i 3, mot 5 som tidligere planlagt, og av disse er bare 1 fra humanitære organisasjoner, altså et mindretall. Vi har tidligere skrevet under på et opprop som uttrykte bekymring for at nemdlederne i stort flertall består av personer fra den gamle forvaltningen. Disse lederne kan selv avgjøre hvilke saker som skal legges frem for full nemdvurdering, og sammen med sekretariatet avgjøre såkalte kurante saker uten å konferere med de 500 legfolkene. Vi ønsker å stille kommunalkomitéen om medlemmene mener å ha fått den nemda de ønsket. OMOD stiller spørsmål ved om rettighetene til personer som klager inn sakene sine, blir godt nok ivaretatt i den nye strukturen.

 

Mvh

OMOD

 

Tilbake til index for denne mappen

o