Høringsuttalelse om Forskrifter om tilskudd til barne- og ungdomsorg

Høringsuttalelse fra OMOD

til

Barne-og familiedepartementet

om

Forenkling av forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

1. Innledning

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) avgir med dette høringsuttalelse om BFDs forslaget til Forenkling av forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Høringsuttalelsen er utarbeidet i samarbeid med flere minoritetsungdomsorganisasjoner bl.a. VietNor, Tyrkisk Ungdom og Afrikan Youth in Norway. Vi takker for invitasjonen til å delta.

1.1 OMODs grunnlag

OMOD har som formål å motvirke etnisk diskriminering og sikre menneskerettighetene til etniske minoriteter. Et viktig ledd i dette er å bidra til økte kunnskaper om etniske minoriteter i offentlig forvaltning.

OMOD rapporterer jevnlig om forholdene i Norge til internasjonale menneskerettsorganer, herunder FNs rasediskrimineringskomité og Europarådets komité mot diskriminering og etnisk hat, EKRI.

1.2 Likestilling er målet

Siktemålet med denne høringsuttalelsen er å informere om behovene til barne- og ungdomsorganisasjoner som rekrutterer blant etniske minoriteter i Norge slik at disse kan ivaretas i den nye forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. I det følgende refereres til de nevnte organisasjonene som minoritetsorganisasjoner.

Per i dag er barn og ungdom med minoritetsbakgrunn i all hovedsak aktive i organisasjoner som ikke mottar støtte etter reglene om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. De fleste av disse organisasjonene er henvist til å klare seg uten tilskudd overhodet.

Samtidig vet vi at de organisasjonene som mottar støtte etter ordningen har ingen eller svært få medlemmer blant barn og unge med minoritetsbakgrunn. Dette er, etter OMODs syn, en problematisk situasjon som krever tiltak, slik at barne- og ungdomsorganisasjoner som rekrutterer fra etniske minoriteter kan sikres en rimelig andel av tilskuddsmidlene. Vedvarende utelukkelse av etniske minoriteter fra store offentlige tilskuddsordninger kan ellers oppfattes som diskriminering.

2. Menneskerettsforpliktelser

I tilknytning til dette minner vi om at Norge er forpliktet av flere internasjonale menneskerettskonvensjoner til å sikre etniske minoriteter mot diskriminering på barne- og kulturområdet.

Bl.a. følger det av FNs rasediskrimineringskonvensjon (RDK) art. 2.1 bokstav c at Norge er forpliktet til å ”ta effektive skritt for å granske statlig, nasjonal og lokal myndighetsutøvelse og endre, oppheve eller sette ut av kraft lover og bestemmelser som fører til eller opprettholder rasediskriminering hvor den enn måte forekomme”.

Dette er utdypet i RDK art. 5 etter hvilken Norge har påtatt seg ”å forby og avskaffe enhver form for rasediskriminering og å sikre enhver, uten hensyn til rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse likhet for loven”. Under art. 5 bokstav e romertall 6 gis et særlig vern av ”retten til på like fot å delta i kulturell virksomhet”.

Også i FNs barnekonvensjon (BK) finnes et vern mot etnisk diskriminering på det kulturelle område. Etter BK art. 31 om lek og fritid er Norge folkerettslig forpliktet til å ”respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv” samt ”oppmuntre tilgangen på passende og like muligheter for kulturell, kunstnerisk, rekreasjons- og fritidsaktivitet". Videre er etnisk diskriminering av barn forbudt i henhold til BK art. 2 og 30.

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) gir også et vern mot diskriminering på kulturområdet, jf. art. 2.2 og 15.

I tillegg forplikter naturligvis også det generelle vernet mot etnisk diskriminering som, foruten RDK, også er fastsatt i FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 26 som gjelder som norsk lov med forrang ved motstrid med andre bestemmelser, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3. Den europeiske menneskerettighetskonvensjons 12. tilleggsprotokoll som gir et generelt vern mot etnisk diskriminering med individklagerett ved Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg, vil også bli inntatt i menneskerettighetsloven, jf. Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006) s. 34.

Det er et viktig prinsipp i rasediskrimineringskonvensjonen at statene er pålagt å avskaffe og forby diskriminerende virkninger, jf. RDK art. 1.1. Dette gjelder uavhengig av om det ligger en bevisst intensjon bak. Videre følger det av EUs diskrimineringsdirektiv 2000/43/EF at indirekte diskriminering er forbudt. Diskrimineringsdirektivet vil snart bli folkerettslig bindende for Norge gjennom innlemmelse i EØS, jf. Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006) s. 34. Videre vises det til Holgersen-utvalgets forslag til ny lov mot etnisk diskriminering der EUs diskrimineringsdirektiv er innarbeidet.

Dette betyr at regelverk som tilsynelatende er nøytrale og uten diskriminerende motiv, likevel kan være i strid med forbudet mot etnisk diskriminering hvis de har en diskriminerende virkning. Dette kan for eksempel være at de inneholder krav som i praksis stenger ute etniske minoriteter.

Videre har Norge påtatt seg å ”oppmuntre” organisasjoner som ”arbeider for integrasjon og andre tiltak for å fjerne skranker mellom rasene”, jf. RDK art. 1 bokstav e.

3. Minoritetsorganisasjonene

Minoritetsorganisasjonenes forhold og den øvrige bakgrunn for OMODs standpunkter beskrives i det følgende.

3.1 Minoritetsorganisasjoner er aktive tross lite penger

Tross økonomiske problemer finnes det likevel et stort mangfold av barne- og ungdomsorganisasjoner blant etniske minoriteter som har et høyt aktivitetsnivå og gjør nyttig arbeid både for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet. Flere av disse er allerede ”landsdekkende” i de deler av Norge hvor de har forutsetning for å rekruttere. Dette gjelder organisasjoner som Afrikan Youth in Norway, Vietnor, Tyrkisk ungdom, Hammilo Youth (somalisk), og Tamilsk ungdom. Hittil har de imidlertid hatt vanskelig for å fylle kriteriene for å motta støtte.

3.2 Bra for samfunnet

Inkludering av minoritetsorganisasjoner i tilskuddsordningen handler om likeverd og likestilling av etniske minoriteter. Dette er imidlertid ikke eneste grunn. OMOD er overbevist om at det norske samfunnet vil ha stort utbytte av å inkludere barne- og ungdomsorganisasjoner blant etniske minoriteter i tilskuddsordningen.

Mange minoritetsorganisasjoner, særlig ungdomsorganisasjonene, gjør en viktig forebyggende innsats i forhold til kriminalitet, rusmisbruk og problematiske former for kulturell praksis. De fungerer også som samlingspunkt og sosialt sikkerhetsnett for barn og ungdom som har lite eller ingen familie i Norge eller opplever fiendtlige holdninger og lite aksept i lokalmiljøet. Mange organisasjoner gjør også en betydelig ”integreringsinnsats” bl.a. ved å hjelpe minoritetsungdom til å påbegynne og fullføre utdanning.

Minoritetsungdomsorganisasjonene utgjør også en selvstendig stemme innad i minoritetsmiljøene som kan bidra til en konstruktiv dialog mellom generasjonene og heve respekten for ungdommens egne valg.

Det kan også nevnes til at rekruttering av etniske minoriteter til lærer, politi og andre yrker hittil har gitt magert resultat. Her har organisasjonenes arbeid en kvalifiserende virkning som kan være et viktig virkemiddel. Vi viser også til at lederne i flere av minoritetsorganisasjonene regelmessig stiller som rådgivere for offentlig forvaltning og som innledere på ulike arrangementer. Denne type aktiviteter er ofte plassert midt på hverdager i disse personers arbeids- eller skoletid. Likevel gjør de sitt beste for å stille. Dette er imidlertid ikke enkelt når organisasjonene ikke har midler til ansettelser.

3.3 Ønsker driftsmidler

I lengden kan man imidlertid ikke forvente at minoritetsungdom skal fullfinansiere drift og aktiviteter som norskdominerte ungdomsorganisasjoner kan få store tilskudd til å gjennomføre. Dette påpekte bl.a. leder i Norges tyrkiske ungdomsforening, Dilek Ayhan, da hun i Dagsavisen 14. juni d.å. fortalte at hun av egen lomme hadde betalt store deler av et ungdomsarrangement på den tyrkiske nasjonaldagen i mai. Flere andre minoritetsungdomsorganisasjoner sa seg enig, deriblant Afrikan Youth. Utblåsingen kom i skuffelse over at regjeringens nylanserte Handlingsplan om tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn ikke inneholdt en eneste tilskuddskrone til barne- og ungdomsorganisasjonene.

Heller ikke Stortingsmelding nr. 39 Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge inneholdt lovnader om nye søknadsmidler som er tilgjengelig for minoritetsungdomsorganisasjonene, selv om det var en gjennomgangsmelodi i meldingen at barn og unges deltakelse og innflytelse i samfunnet skal styrkes. Det var imidlertid positivt at den midlertidige tilskuddsordningen ”Ungdomstiltak i større bysamfunn” ble foreslått videreført. Midlene som tildeles gjennom denne ordningen er imidlertid langt fra tilstrekkelig til å sikre en stabil og langsiktig drift for de minoritetsungdomsorganisasjonene som har vært så heldig å få del i dem. I mangel på annet burde derfor denne potten vært kraftig økt.

OMOD finner også å måtte orientere BFD om at tilskuddene til minoritetsungdomsorganisasjoner med sete i Oslo, etter våre opplysninger, er kraftig beskåret etter at administrasjonen av ”Ungdomstiltak i større bysamfunn” i 2002 overgikk fra BFD til Oslo kommune ved byråd for kultur og utdanning.

OMOD har kjennskap til at flere minoritetsungdomsorganisasjoner har således mistet hele sitt tilskudd bl.a. VietNor, mens Afrikan Youth in Norway fikk sitt tilskudd mer enn halvert. Minst en organisasjon har mistet sine lokaler som følge av dette, fordi de ikke hadde penger til husleie. OMOD mener at BFD bør undersøke hva som er grunnen til at minoritetsungdomsorganisasjonene har blitt fratatt sine tilskudd.

Andre støtteordninger så som ”Idebanken” og ”frifond – barn og unge” gir ikke tilskudd til kontorutgifter, husleie og lønn. ”Frifond - barn og unge” har for øvrig også et maksimalt støttebeløp på 5.000 kr. per søknad fra minoritetsorganisasjoner og andre organisasjoner som ikke oppfyller kravene for tildeling av nasjonal grunnstøtte til landsfrivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Organisasjonene som mottar grunnstøtte har derimot en tildelingsgrense på 10.000 kr. per søknad, jf. LNUs tildelingskriterier. I tillegg har de mulighet til å søke om støtte fra ”Frifond – organisasjon” som forvalter et mye større beløp. Frifond ordningen fungerer derfor ikke som et alternativ for organisasjoner som ikke kan motta nasjonal grunnstøtte for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Tvert imot belønner den de organisasjoner som allerede får grunnstøtte og er rike fra før.

3.4 Henvist til nasjonal grunnstøtte for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Den 13. juni d.å. tok OMOD og flere minoritetsungdomsorganisasjoner opp tilskuddsordningene og minoritetsungdomsorganisasjonenes dårlige økonomiske situasjon på et møte med statssekretærene fra Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Den 27. juni fulgte OMOD opp henvendelsen med et formelt brev. Den 16. august d.å. mottokk OMOD svar fra statssekretær i BFD Odd Anders With som også skrev på vegne av statssekretær Kristin Ø. Johnsen i KRD.

I brevet orienterer statssekretærene om forslaget til ny forskrift for grunnstøtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og oppfordrer til å avgi høringsuttalelse. Videre slår statssekretærene fast at forslaget om den nye etableringsstøtten ”er særlig myntet på minoritetsorganisasjoner”, og minoritetsungdomsorganisasjonene kan etter forskriftenes unntaksbestemmelse for små organisasjoner, jf. forslaget til ny gruppe 3. På dette grunnlag oppfordres minoritetsungdomsorganisasjonene ”på det sterkeste” til å sende inn søknad om nasjonal grunnstøtte før fristen 1. november.

Etter skuffelsen over Handlingsplan for barn og unge med innvandrerbakgrunn og møtet med statssekretærene, utformet Afrikan Youth in Norway et prosjekt, ”Styrking av minoritetsungdomsorganisasjonene”, som organisasjonen søkte statlige midler til å gjennomføre, jf. brev av 4. juli d.å. Heller ikke dette tiltaket fikk støtte.

I avslagsbrevet fra Barne- og familiedepartementet datert 26. august d.å. ble Afrikan Youth i stedet henvist til å søke støtte gjennom eksisterende ordninger. Igjen oppfordret departementet ”på det sterkeste” minoritetsungdomsorganisasjonene til å sende inn søknad om nasjonal grunnstøtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og minnet om fristen 1. november.

Videre gjentok departementet at minoritetsungdomsorganisasjonene var omfattet av unntaksbestemmelsen for små organisasjoner, og at etableringstilskuddsordningen som er foreslått, særlig er myntet på minoritetsungdomsorganisasjonene. Afrikan Youth fikk også invitasjon til å sende høringsuttalelse om forslaget til forenklede forskrifter.

OMOD og minoritetsungdomsorganisasjonene som vi samarbeider med, oppfatter derved ledelsen i BFD og KRD dit hen at minoritetsungdomsorganisasjonenes økonomiske problemer skal løses ved å tilrettelegge den generelle støtteordningen for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner slik at den er bedre tilpasset minoritetsorganisasjonenes forutsetninger.

Dette er en løsning som OMOD støtter, og som er i overensstemmelse med prinsippene i FNs rasediskrimineringskonvensjon. Etter RDK art. 1.4 og 2.2, jf. også art. 3, skal forpliktelsen til ikke-diskriminering så vidt mulig gjennomføres uten bruk av særordninger som oppdeler befolkningen etter etnisitet. Bare der det er nødvendig skal særtiltak settes i verk. Hensynet til følelsen av likeverd og likestilling hos barn og ungdom med minoritetsbakgrunn tilsier også at det beste vil være om behovene til minoritetsorganisasjonene kan ivaretas innen for rammene av den eksisterende tilskuddsordning for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Dette innebærer på den annen side at det må gjøres de nødvendige endringer i regelverk og praksis slik at minoritetsorganisasjonene kan slippe til. Navnlig må man endre regler som utgjør en særlig barriere for minoritetsorganisasjonene, jf. forbudet mot indirekte diskriminering.

3.5 Barrierer for minoritetsorganisasjoner

Flere kriterier i den nåværende forskriften om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner utgjør særlige barrierer for etniske minoriteter. Dette er bl.a. knyttet til særlige demografiske forhold som gjør seg gjeldende for etniske minoriteter, men også til andre forhold som utgjør en ekstra utfordring for minoritetsungdomsorganisasjonene. Selv om de kan være vanskelige å ta hensyn til i et regelverk, kan man ha det i tankene for eksempel i forbindelse med søknader om dispensasjon eller andre skjønnsmessige avgjørelser.

Mindre totalt rekrutteringsgrunnlag og ujevn geografisk distribusjon av minoritetsbefolkningen er kjente årsaker til at minoritetsorganisasjoner har vanskelig for å møte de kravene som stilles i forskriften. I tillegg foregår mye av organiseringen etter nasjonal- og etnisk gruppetilhørighet. Bakgrunnen for dette kan være ønsket om å ivareta modersmål og tradisjoner eller erfaringen av felles problemer og utfordringer som binder enkeltpersoner sammen. Dette reduserer imidlertid det naturlige rekrutteringsgrunnlaget for organisasjonene.

Disse forholdene er et stort hinder særlig i forhold til inngangskravene som stilles til antall fylkes- og lokallag, men de innebærer også at minoritetsorganisasjonene stiller ringere ved støtteutmåling. Navnlig inngangskravet til gruppe D og E om lokallag med fem medlemmer i minst 5 fylker er en svært konkret barriere for organisasjoner som står foran at skulle søke 1. november d.å. Dispensasjoner er ganske vist mulig, men utgjør ikke noe trygt grunnlag for organisasjonsdrift. OMOD håper derfor at BFDs forslag om å senke inngangskravene går igjennom.

Kravene til formalisert medlemskap kan også være vanskeligere å oppfylle for ungdom med minoritetsbakgrunn hvor mange har dårlig råd og innmeldelse og innbetaling av kontingent m.m. ikke skjer med samme selvfølgelighet. Motsatt betaler norske foreldre ofte kontingenter uten at barna engang er klar over det og passive medlemskap er utbredt, noe som er uvanlig i de fleste minoritetsorganisasjonene.

Samme problematikk gjør seg gjeldende i forhold til de krav som stilles til tellende lokallag og organisering for øvrig. En del minoritetsungdomsorganisasjoner har en mindre formel struktur enn det som kreves, og gjennomføring og dokumentering av årsmøter kan for eksempel være en stor munnfull som krever kunnskap og lederskap. Som følge av dette samt av konsentrasjonen av etniske minoriteter i de store byene, er det en tendens til at minoritetsungdomsorganisasjoner har få men store lokallag. Denne struktur gjør det vanskeligere å kvalifisere for støtte og vil føre til disse organisasjonene får mindre tilskudd i forhold til antall aktive.

Etniske minoriteters boligproblemer og andre forhold bl.a. bosettingsproblemene for flyktninger som genererer mye flytting, er også et vesentlig hinder for dannelse av mange, faste lokallag. Personer som flytter mye rundt fordi de er leieboere har ikke samme muligheter til å inngå i stabilt lokallagsarbeid for eksempel i en bydel i Oslo eller Bergen. Dette er en tilskyndelse til å danne store lag som alle kan ha en stabil tilknytting til uansett flyttemønster. Til gjengjeld blir det vanskeligere for organisasjonene å oppnå tilskudd fra støtteordninger hvor antall lokallag er et viktig kriterium. Boligsituasjonen er uten tvil også en hemmende faktor når det gjelder å rekruttere kontingentbetalende medlemmer, ettersom dette innebærer at den enkelte ser sin aktivitet i et langsiktig perspektiv.

Barne- og ungdomsorganisasjoner som rekrutterer blant etniske minoriteter har med andre ord særlige utfordringer som vi håper at det nye regelverket kan ta bedre hensyn til. Omvendt kan opprettholdelse av regler som stenger ute etniske minoriteter oppfattes som ulovlig, indirekte diskriminering.

4. Kommentarer til de enkelte endringsforslag

I de følgende gjennomgås og kommenteres de enkelte endringene som er foreslått i forslaget til nye forskrifter. Rekkefølgen er den samme som i høringsbrevet. Endringsforslag som OMOD ikke har kommentarer til er utelatt.

4.1 Ny formålsparagraf

I høringsnotats avsnitt 2 foreslås en endring av forskriftenes formålsparagraf (§ 1).

Den nåværende formålsparagrafen har følgende ordlyd:

”Formålet med tilskuddsordningene er å legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene. Organisasjonene skal sikres og styrkes som arena for medbestemmelse og demokrati, og som barns og ungdoms redskaper for deltakelse i samfunnet.

Tilskuddene skal bidra til at organisasjonene kan drive nasjonalt og internasjonalt arbeid, herunder sentral koordinering og opplæringsvirksomhet. Tilskuddene skal være en stimulering av aktivitet og medvirke til mangfold i organisasjonslivet”.

Forslaget til ny formålsparagraf lyder som følger:

”Formålet med tilskuddsordningene er å legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene. Tilskuddsordningene skal stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar nasjonalt og/eller internasjonalt, og sikre organisasjonene som arena for medbestemmelse og demokrati”.

Bestemmelsen om at Organisasjonene skal sikres og styrkes som ”barns og ungdoms redskaper for deltakelse i samfunnet” falder derved bort. Det samme gjelder bestemmelsen om at tilskuddene skal bidra til ”sentral koordinering og opplæringsvirksomhet” og ”medvirke til mangfold i organisasjonslivet”.

Kommentar

OMOD sympatiserer med målsetningen om å forenkle forskriftene. Vi mener imidlertid at det er et uheldig signal å fjerne siste punktum i den nåværende formålsparagrafen der det slås fast at tilskuddene skal ”medvirke til mangfold i organisasjonslivet”. Sett fra OMODs ståsted er dette et svært relevant formål for en tilskuddsordning som skal fungere i et fleretnisk etnisk samfunn, og som forvaltningen for øvrig er pålagt å gjennomføre internasjonale forpliktelser om ikke-diskriminering.

OMOD er medvitende om at tilskuddsordningens formål kan spille en viktig rolle når det skal foretas skjønnsmessige vurderinger. Dette vil bl.a. gjelde beslutninger om å dispensere fra de kriterier som er oppstilt for å få grunnstøtte i gruppe 3 (mindre organisasjoner), jf. forslaget til ny § 14, og for å kvalifisere til etableringstilskudd, jf. forslag til ny § 15. Videre kan tilskuddsordningens formål ha betydning for etterfølgene utmåling av støtte til organisasjoner som får innvilget etableringstilskudd eller grunnstøtte som medlem av gruppe 3. Etter reglene i forslaget til ny § 20 første punktum skal nemlig størrelsen på disse tilskudd fastsettes skjønnsmessig.

Det vil i første rekke være disse bestemmelsene som minoritetsbarne- og ungdomsorganisasjoner kan gjøre seg håp om å få støtte etter, i hvert fall i nærmeste fremtid.

Bevaring av den nåværende bestemmelse om at tilskuddene skal ”medvirke til mangfold i organisasjonslivet” kan derved bidra til å sikre at barne- og ungdomsorganisasjoner som rekrutterer blant etniske minoriteter får en rimelig andel i tilskuddsmidlene.

Forslaget om å fjerne bestemmelsen om tilskuddene skal ”medvirke til mangfold i organisasjonslivet” virker ennå mer merkverdig sett på bakgrunn av synspunktene som statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Odd Anders With, fremsatte i brev av 16. august d.å. til Afrikan Youth in Norway. Brevet var også på vegne av statssekretær Kristin Ø. Johnsen i Kommunal- og regionaldepartementet. Der slo han fast at forslaget om opprettelse av den nye etableringsstøtten ”er særlig myntet på minoritetsungdomsorganisasjonene”. Videre skrev han at ”jeg vil på det sterkeste oppfordre minoritetsungdomsorganisasjonene til å benytte seg av disse ordningene, og sende søknader til Fordelingsutvalget innen 1. november”. Dersom man ønsker å endre bestemmelsen om at tilskuddsordningen skal medvirke mangfold i organisasjonslivet, foreslår OMOD heller at man går i den andre retning og presiserer at mangfoldsbegrepet også omfatter etnisk mangfold. For eksempel kan man forestille seg at bestemmelsen kan få følgende ordlyd: Tilskuddsordningen skal medvirke til mangfold, herunder etnisk mangfold, i organisasjonslivet.

OMOD etterlyser også formålsbestemmelser som kan være grunnlag for å avvise eventuelle rasistiske organisasjoner som søker støtte. Slike organisasjoner er fremdeles tillatt etter norsk lov, selv om et forbud kanskje snart blir foreslått, jf. rapporten fra Holgersen-utvalget. Diskriminerende handlinger og rasistisk hets er derimot forbudt, jf. strl. §§ 349a og 135a. Man kan for eksempel forestille seg en bestemmelse i formålsparagrafen som er direkte vendt mot etnisk diskriminering og rasisme. Man kan også forestille seg at det henvises til Norges internasjonale menneskerettsforpliktelser i forskriften slik flere lover og forskrifter allerede gjør. EMK, SP og ØSK gjelder som kjent allerede som norsk lov, jf. menneskerettsloven. Henvisning til RDK kan bl.a. tas inn i forskriften. Denne forplikter til ikke å støtte rasistiske organisasjoner

OMOD ser også gode grunner for å også beholde bestemmelsen om at organisasjonene skal sikres og styrkes som ” barns og ungdoms redskaper for deltakelse i samfunnet” eventuelt med en annen ordlyd. Derved understrekes det at tilskuddsordningen har til hensikt å fremme barn og unges selvrepresentasjon i forhold til det øvrige samfunn. Dette kan være en viktig verdi å formidle både blant nordmenn og etniske minoriteter.

4.2 Nytt demokratikrav

De nåværende forskriftenes §§ 7.2 og 8.2 oppstiller et demokratikrav som organisasjonene må oppfylle for å bli støtteberettiget. Demokratikravet har følgende ordlyd:

”Organisasjonene må ha en demokratisk oppbygning som sikrer alle tellende medlemmer som har fylt 15 år, fulle demokratiske rettigheter og lik rett til å kunne velges til tillitsverv i organisasjonen”.

I høringsbrevets avsnitt 3 foreslås en mindre endring av demokratikravet i §§ 12.2, 13.2, 14.2, slik at det i stedet skal lyde som følger:

”Organisasjonen må ha demokratisk oppbygging som sikrer alle tellende medlemmer som har fylt 15 år lik rett til innflytelse i organisasjonen”.

I høringsbrevet begrunnes denne endring med at den nye bestemmelsen ”legger mindre vekt på tillitsvervstrukturen i organisasjonene, slik at organisasjoner som ønsker det skal kunne ha andre forme for beslutningsstrukturer”. Samtidig foreslås det imidlertid å fjerne muligheten til å dispensere fra demokratikravene knyttet til gruppe c (andre organisasjoner som driver et omfattende arbeid blant barn og unge), jf. nåværende § 8.2.

Kommentarer

OMOD legger til grunn at det kan være nyttig å løsne på formelle krav til medlemsstruktur, og at forslaget om å fjerne muligheten til dispensasjon fra demokratikravet skyldes et ønske om å sikre demokratiet i den gruppe hvor det er størst mulighet for at barn mister innflytelse til voksne. OMOD kan derfor støtte forslaget.

4.3 Prosjektstøtte fjernes

Etter de nåværende forskrifter er støtteordningen delt inn i fire ulike puljer; grunnstøtte til nasjonalt arbeid, grunnstøtte til internasjonalt arbeid, tilskudd til nasjonale prosjekter og tilskudd til internasjonale prosjekter. Prosjektmidlene utgjør ca. 5 % av de totale støttemidlene.

I fremlegget til nye forskrifter er det foreslått at prosjektpuljene skal fjernes og pengene som har vært delt ut som nasjonal og internasjonal prosjektstøtte skal overgå til puljene for nasjonal og internasjonal grunnstøtte, jf. forslag til nytt kapittel 5 og 6.

I utgangspunktet må organisasjoner som søker prosjektstøtte fylle de samme inngangskravene som gjelder for grunnstøtte. Andre landsomfattende, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner kan imidlertid få prosjektstøtte ”etter særskilt vedtak i Fordelingsutvalget”, jf. §§ 27 og 30 i den nåværende forskrift. Bortfallet av prosjektstøtten fjerner denne mulighet som bl.a. har utløst internasjonal prosjektstøtte til VietNor.

Kommentar

Dersom inngangskriteriene for grunnstøtte blir bevart som i dag vil avviklingen av prosjektstøtten bety at minoritetsorganisasjoner får innskrenket mulighetene til støtte. Det foreligger imidlertid forslag om å senke flere av kravene som stilles i tilknytning til grunnstøtten.

OMOD kan derfor støtte at prosjektmidlene konverteres til grunnstøtte under forutsetning av at det blir lettere for minoritetsorganisasjonene å kvalifisere for grunnstøtte. OMOD er nemlig enig i at prosjektsøknader er et unødvendig ressurssluk særlig når det står om små beløp.

4.4 Endring av kvalifikasjons- og støtteutmålingskriterier

I forslaget til nye forskrifter er det foretatt en endring av inngangs- så vel som støtteutmålingskriterier. Som ledd i dette er det foreslått ny gruppeinndeling. Hittil har forskriften hatt fem grupper (gruppe A-E) med ulike inngangskriterier og ulike regler for støtteutmåling.

Gruppe A (selvstendige barne- og ungdomsorganisasjoner) og gruppe B (Organisasjoner med barne- og ungdomsstrukturer) er nå foreslått lagt sammen til en ny gruppe 1. Minstekravene i dagens gruppe B vil i hovedsak bli gjeldende, jf. forslag til ny § 12. Den viktigste realitetsendring gjelder støtteutmåling. Antatt mindre selvstendige organisasjoner i gruppe B får etter dagens regler multiplisert støtten med faktor 0,8, mens antatt mer selvstendige i gruppe A blir multiplisert med faktor 1. I den nye sammenslagne gruppe 1 får alle organisasjoner beregningsfaktor 1, jf. forslag til ny § 19. Virkningen av forslaget blir derved at tidligere gruppe B organisasjoner vil få tildelt relativt flere penger, mens tidligere gruppe A organisasjoner vil bli tildelt relativt færre. I fjor var det imidlertid bare én organisasjon i gruppe B. Denne var til gjengjeld stor.

Tidligere gruppe C (Andre organisasjoner som driver et omfattende arbeid blant barn- og unge) foreslås omgjort til ny gruppe 2. Foruten navneendringen foreslås det også å innføre et nytt minstekrav om lokallag i minst 5 fylker der kravet tidligere var ”lokallagsbasert virksomhet i store deler av landet”, jf. forslag til ny § 13. Organisasjonene i gruppe C har hittil fått fastsatt sin støtte etter multiplikasjon med en skjønnsmessig fastsatt faktor på høyst 0,6. I praksis har beregningsfaktoren variert mellom 0,2 og 0,6. Dette foreslås endret slik at alle organisasjoner i den nye gruppe 2 får 0,6 som fast beregningsfaktor, jf. forslag til ny § 19.

Tidligere gruppe D (mindre organisasjoner) foreslås omgjort til ny gruppe 3. For denne gruppen er det som eneste endring foreslått å senke kravet til antall fylker med tellende lokallag fra 5 til 3, jf. forslag til ny § 14. Kravet om minst 5 tellende lokallag og minst 100 tellende medlemmer er ikke foreslått endret. Etter forslaget til ny § 20 skal støtten fremdeles utmåles skjønnsmessig basert på opplysninger om medlemstall og antall lokallag, grad av demokrati og selvstendighet i ungdomsarbeidet m.m. Bestemmelsen om at tilskuddet ikke bør settes lavere enn ”basisbeløpet” er også bevart. Basisbeløpet er per i dag 102 720 kr. Det er ikke fastsatt en beregningsfaktor for gruppe 3.

Forslaget til ny gruppeinndeling er som følger:

Gruppe 1: Barne- og ungdomsorganisasjoner og - strukturer

Gruppe 2: Andre organisasjoner som driver et omfattende arbeid blant barn og unge

Gruppe 3: Mindre organisasjoner

Kommentarer

OMOD ser et poeng i at selvstendighet skal vektes ved utmåling av støtte til barne- og ungdomsorganisasjonene. Dette ønsker vi bl.a. at minoritetsungdomsorganisasjonene skal være. På den andre siden er forenkling også et mål.

OMOD er derfor ikke uten videre enig i regelendringene som betyr at organisasjoner hvor barn og unge har mindre selvstendighet skal få en større andel av tilskuddsmidlene enn hittil. For eksempel kan den nye beregningsfaktor for gruppe 2 tenkes satt litt lavere enn det tidligere maksimum på 0,6. I de senere årene har vi flere ganger sett at norskdominerte voksenorganisasjoner har fått betydelige midler til å iverksette ”tiltak” i forhold til minoritetsungdom, mens minoritetsungdommenes egne organisasjoner har sittet igjen uten penger.

OMOD er imidlertid full av lovord når det gjelder forslaget om å senke kravet til hvor mange fylker organisasjonene i gruppe 3 må ha tellende lokallag i. Forslaget om å senke dette kravet fra 5 til 3 fylker er svært viktig fordi det senker et krav som har bidratt til å stenge minoritetsorganisasjoner ute fra støtteordningen.

Reglene for støtteutmåling i gruppe 3 kunne gjerne vært mer presise bl.a. med hensyn til om det anvendes en beregningsfaktor.

4.5 Etableringstilskudd

I dagens forskrift finnes også en gruppe E der nye organisasjoner og organisasjoner i vekst kan kvalifisere seg for tilskudd. Som avløsning for gruppe E foreslås det nå å innføre et eget etableringstilskudd med samme målgruppe, jf. forslag til ny § 15. Som ledd i dette er det fremmet forslag til flere regelendringer.

I forbindelse med innføringen av etableringstilskuddet foreslås det at støtten til nye organisasjoner og organisasjoner i vekst skal begrenses til tre år. Heretter forventes det at organisasjonene har blitt tilstrekkelig store til å kvalifisere seg til ordinær grunnstøtte.

I dagens regler for gruppe E finnes det ingen grenser for hvor lenge nye organisasjoner eller organisasjoner i vekst kan motta tilskudd. Videre er det forslag om at det først skal være anledning til å søke etableringstilskudd etter en periode på fem år uten grunnstøtte. I dag er karanteneperioden bare tre år.

Det er også forslag om endringer i inngangskriteriene. Det nåværende kravet om minst 5 lokallag i minst 5 fylker er fjernet i forslaget til etableringstilskudd. Videre foreslås det å endre kravet til medlemstall.

I de nåværende forskriftene er det et krav at ”organisasjonene ikke må ligge for langt under kravet til antall tellende medlemmer i gruppe A-C, evt. D for organisasjoner som hører inn under § 9”. Kravet til medlemstall i gruppe A-C er per i dag minst 1200 medlemmer og kravet til medlemstall i gruppe D er minst 100 medlemmer.

I forslaget til etableringstilskudd er kravet til organisasjonenes medlemstall satt til minst 400. Dette gjelder i utgangspunktet alle typer organisasjoner, også små organisasjoner som tar sikte på å kvalifisere for grunnstøtte i gruppe 3. Forslaget til ny § 15 inneholder imidlertid også en dispensasjonsbestemmelse som er utformet med særlig henblikk på små organisasjoner. Bestemmelsen har følgende ordlyd: ”For små organisasjoner (jf. § 14) kan Fordelingsutvalget dispensere fra kravet til antall medlemmer”.

Utmåling av etableringsstøtten skjer etter samme regler som gruppe 3 (mindre organisasjoner), jf. § 20. Det vil si at den fastsettes skjønnsmessig. Reglen om at støttebeløpet ikke bør settes lavere enn grunnbeløpet på 102 720 kr. gjelder imidlertid ikke for etableringsstøtten. Dette er en endring i forhold til dagens forskrifter hvor reglen om grunnbeløpet omfatter gruppe E.

Kommentar

OMOD støtter innføringen av det nye etableringstilskudd. Vi synes imidlertid at tidsbegrensningen på tre år virker kort, særlig når det ikke finnes dispensasjonsmulighet. Dersom en organisasjon stadig har medlemsfremgang og er svært få medlemmer fra å kvalifisere seg for grunnstøtte virker det firkantet at etableringsstøtten må fjernes fjerde år. En slik organisasjon vil heller ikke ha mulighet til uttrappingstilskudd og kan først kvalifisere seg til nytt etableringstilskudd etter fem år. Av samme grunn forstår vi heller ikke at det er nødvendig å forlenge karanteneperioden hvor det ikke kan søkes tilskudd til fem år.

For OMOD er det viktigste imidlertid de svært positive tendenser som forslaget til etableringsstøtte rommer i forhold til minoritetsorganisasjonene. OMOD ser det således som svært positivt at det nåværende kravet om minst 5 lokallag i minst 5 fylker er fjernet. Dette er et svært viktig tiltak som fjerner en høy barriere for minoritetsorganisasjonene.

OMOD er også positivt at det kravet til antall medlemmer er tallfestet til 400. Dette virker umiddelbart som en viktig senkning av kravet til medlemstall for organisasjonene som tilhører gruppe 1 og 2. De små organisasjonene som søker etableringsstøtte i gruppe 3 hvor det ordinære medlemskravet er 100, har fått en dispensasjonsordning.

Etter OMODs oppfattelse hadde det også vært hensiktmessig å tallfeste kravet til medlemstall for disse organisasjonene. Et slikt minstekrav kunne for eksempel være 50 medlemmer med adgang til dispensasjon. Små organisasjoner bør også få mulighet til å forutberegne hvor mange medlemmer de trenger for å få etableringsstøtte. Ellers kan man f.eks. tenke seg den situasjon at en liten organisasjon mottar etableringsstøtte det ene år og får avslag det neste selv om medlemstallet har økt fordi Fordelingsutvalget i mellomtiden har hevet de skjønnsmessigt fastsatte medlemskravet for små organisasjoner.

Reglene for utmåling av etableringstøtten kunne gjerne vært mer presise bl.a. med hensyn til om det anvendes en beregningsfaktor.

4.6 Uttrappingstilskudd

Det foreslås også en mindre endring i reglene om uttrappingstilskudd til organisasjoner som ikke lenger kvalifiserer for grunnstøtte. Etter gjeldende regler kan slik uttrappingsstøtte tildeles i bare et år. Dette foreslås endret til tre år.

Kommentar

OMOD kan støtte forslaget.

4.7 Endring av dokumentasjons- og formkrav

I kapitel 6 i høringsbrevet er det foreslått endringer av enkelte dokumentasjonskrav.

Kravet om medlemskap i et lokallag er tatt ut av definisjonen på et tellende medlem i forslag til ny § 6. Det betyr at organisasjonene ikke lenger må dokumentere de enkelte medlemmers lokallagstilknytning.

Kravene til innbetaling av årskontingent forenkles i forslag til ny § 8. Her foreslås det bl.a. å fjerne bestemmelsen om at årskontingent ikke kan innbetales mer enn et halvt år på forskudd. Videre fjernes bestemmelsen om at kontingent for innmeldingsåret og neste år kan betales samtidig i siste halvår.

I forslag til ny § 10 foreslås det at kravet om at lokallag skal dokumentere avholdt årsmøte endres slik at det er tilstrekkelig om dato for valg av styre oppgis i årsrapporten. Etter det vi kan forstå innebærer dagens krav at lokallagene må fremsende et skriftlig årsmøtereferat. Dette faller nå bort.

Kommentar

OMOD støtter på alle måter at kravet om medlemskap i et tellende lokallag er tatt ut av definisjonen på et tellende medlem. Dette kan bl.a. hjelpe små organisasjoner slik som minoritetsorganisasjoner som har svakt rekrutteringsgrunnlag i store områder av landet, til at spredte enkeltmedlemmer rundt om i landet kan telle i søknadene selv om det ikke finnes et tellende lokallag. Medlemmer som ikke kan danne et tellende lokallag kan likevel være svært aktive både lokalt og i organisasjonen.

OMOD kan støtte endringsforslagene omkring kontingentinnbetaling som kan virke fornuftige.

Videre støtter vi forslaget om at lokallag bare trenger å oppgi dato for styrevalg og ikke som før trenger å dokumentere avholdt årsmøte. Skriving og fremsending av et årsmøtereferat kan uten tvil være vanskelig og tidskrevende både sentralt og lokalt. Krav som innebærer at alle lokale ledd må beherske skriftlig norsk, kan også være et særlig hinder for minoritetsorganisasjoner.

4.8 Endring av støtteutmålingskriterier

I høringsnotatet fremsettes flere forslag til endringer i støtteutmålingskriteriene. De forslag som gjelder endringer av den såkalte beregnings- eller multiplikasjonsfaktor for ulike grupper, er allere gjennomgått og kommentert. Det er imidlertid også forslag om andre endringer i reglene for støtteutmåling.

I dagens forskrift inngår det fire ulike kriterier for støtteutmåling: Antall medlemmer, antall lokallag, antall fylker og antall sentrale kurs. Disse har knyttet til seg relativt kompliserte vektningsregler der det bl.a. utdeles 10 poeng per lokallag og 100 poeng per fylke. I tillegg tildeles det poeng for deltakerdager på kurs. Dette er tre poeng per deltakerdag inntill 1000 deltakerdager. Hvert tellende medlem gir medlemmer 2 poeng inntill 4999 medlemmer.

I forslaget til nye forskrifter er antall fylker og sentrale kurs foreslått fjernet som støttekriterier. Til gjengjeld foreslås det å heve vektningen av hvert lokallag fra 10 til 20 poeng. Dette skal bl.a. kompensere for at det ikke lenger er et krav at et tellende medlem er medlem av et lokallag samt bortfallet av kurs- og fylkespoengene.

Videre foreslås det innføring av en regel om at en enkelt organisasjon ikke kan motta mer enn 15 % av midlene til internasjonal grunnstøtte, jf. forslag til ny § 24.

Kommentar

OMOD sympatiserer med ønsket om en forenkling av de kompliserte regler for støtteutmåling. På bakgrunn av dette støtter vi at antall fylker med tellende lokallag fjernes som støttekriterium. Vi er imidlertid skeptisk til fjerning av antall kursdager som støttekriterium. Fylkesaktiviteten vil gjenspeiles i antall lokallag som bevares som støttekriterium og også vektlegger organisasjonens formelle utbredelse. Kurskriteriet derimot belønner aktivitet mellom kontingentinnbetalingene.

Dersom kurskriteriet fjernes, vil ikke aktivitet bli belønnet ved støttetildelingen. Svært mange barne- og ungdomsorganisasjoner blant etniske minoriteter har et svært høyt aktivitetsnivå, men relativt få lokallag. Antallet kontingentbetalende medlemmer er lite i forhold til aktiviteten fordi minoritetsorganisasjonene som hovedregel ikke har passive medlemmer, og heller ikke alle som er aktive betaler kontingent. Avviklingen av kurskriteriet vil slik sett være til ugunst for minoritetsorganisasjonene hvor mange aktiviteter har kurs og opplæringskarakter. Kursdeltakelse gir ganske vist administrasjon som igjen krever skriveferdigheter i norsk osv. Dette forefinnes imidlertid i de sentrale organisasjonsledd som vil stå for kursing.

Minoritetsorganisasjonene har heller ikke interesse av forslaget om å øke vektningen av lokallag fra 10 til 20 poeng. Forslaget kan imidlertid forstås på bakgrunn av at antall fylker fjernes som støttekriterium og det åpnes for tellende medlemmer som ikke er medlem av lokallag. Som helhet mener imidlertid OMOD at antall lokallag er allerede er vektet svært mye med 10 poeng per lokallag. Dette innbærer at organisasjoner som minoritetsungdomsorganisasjonene kommer dårlig ut i støtteberegningene, fordi de ikke ser fordel av at medlemmene i store byer som Oslo organiseres fem og fem i små lokallag, og fordi de har få medlemmer og lite rekrutteringsgrunnlag i distriktene hvor dette er naturlig.

100 medlemmer i et lokallag i Oslo vil for eksempel gi 220 poeng etter forslaget til nye beregningsregler, mens 100 medlemmer fordelt på 20 lokallag med fem medlemmer hver utløser 600 poeng. Dette tilsvarer nesten tre ganger så høy støtte per medlem. Så mye forskjell skal det ikke være i ”verdien” av medlemmer i store lokallag i store byer og små lokallag i distriktene.

Forslaget om å innføre en regel om at en enkelt organisasjon ikke kan motta mer enn 15 % av midlene til internasjonal grunnstøtte kan OMOD gjerne støtte.

5. Konklusjon

OMOD arbeider av prinsipp for å oppnå rettssikkerhetsgarantier for etniske minoriteter. Dette innebærer at vi arbeider for presise regelverk som tar hensyn til etniske minoriteters rettigheter, og for å begrense personlig skjønnsutøvelse. Brede skjønnsmarginer tillater at uheldige holdninger spiller inn bl.a. negative holdninger til etniske minoriteter. Personer som har latt slike holdninger påvirke sinn skjønnsutøvelse treffer vi på med jevne mellomrom gjennom vår behandling av klagesaker om etnisk diskriminering. Det er også godt dokumentert at slike holdninger kan variere kraftig og ta karakter av stemningsbølger alt etter mediebildet. Presise regelverk som sikrer saklig behandling av den enkelte, kan imidlertid redusere effekten av negative stemningsbølger og personlige holdninger til et minimum og styrke etniske minoriteters rettssikkerhet.

OMOD er derfor på generelt grunnlag skeptisk til den utstrakte skjønnsutøvelse som det foreslagne regelverket for gruppe 3 og for etableringsstøtte til små organisasjoner legger opp til. Dette gjelder særlig støtteutmålingen men også inngangskriteriene til etableringsstøtten. Når det gjelder store organisasjoner i gruppe 1 og 2 er det derimot foreslått svært presise inngangs- og støtteutmålingskriterier. OMOD ønsker gjerne å vita hva som er grunnen til dette, og om ikke det hadde vært mulig å lage et mer presist regelverk for små organisasjoner.

På bakgrunn av den utstrakte skjønnsutøvelse som den nye forskrift legger opp til, er OMOD svært opptatt av at støtteordningen fremdeles skal ha som formål å ”medvirke til mangfold i organisasjonslivet”. Dette vil være retningsgivende ved utøvelse av skjønn og virker inkluderende i forhold til etniske minoritetsorganisasjoner.

For øvrig er OMOD svært fornøyd med at flere regler som utgjør særlige barrierer for etniske minoriteter er foreslått endret til det bedre. Dette gjelder bl.a. at tellende medlemmer ikke trenger å være medlem av et tellende lokallag, at tellende lokallag i tre fylker er tilstrekklig til å kvalifisere for grunnstøtte i den nye gruppe 3 og at kravet om minst fem tellende lokallag i fem fylker er tatt bort som inngangskriterium for etableringsstøtte. Senkningen av medlemstallskravet for etableringsstøtte til store organisasjoner er også viktig sammen med den særlige dispensasjonsordning for små organisasjoner. Dette representerer, etter OMODs oppfattelse, helt nødvendige skritt i retning av å etterleve Norges internasjonale forpliktelser til ikke-diskriminering.

OMOD er mer skeptisk til forslagene om endring i støtteutmålingsreglene. Dette gjelder særlig forslaget om at lokallag skal vektes med 20 poeng mot 10 i dag. Etter OMODs syn vil forslaget fastholde den indirekte forskjellsbehandling av storbybaserte minoritetsorganisasjoner som allerede ligger i poengsystemet. Vi tror også at oppjusteringen av beregningsfaktoren for mindre selvstendige organisasjoner og fjernelsen av kursstøtten vil være mindre heldig for bestrebelsene på å oppnå det vi ønsker, nemlig selvstendige og aktive organisasjoner hvor barn og unge settes i stand til å representere seg selv. Avviklingen av kursstøtten vil også være negativ for de aktive minoritetsungdomsorganisasjoner fordi det fører til at de taper ytterligere støtteutmålingspoeng i forhold til organisasjoner som rekrutterer i distriktene og har mange små lokallag.

African Youth in Norway gjør for eksempel en stor innsats for enslige mindreårige asylsøkere.

Tilbake til index for denne mappen