o

o

 

Notat: Møte med Lekdommerutvalget 15. februar 2002

 

1. Innledning

OMOD er svært takknemmelig for muligheten som vi har fått, til å legge frem våre synspunkter for Lekdommerutvalget. Som avtalt på møtet 15. februar, fremsendes OMODs synspunkter herved i skriftlig form. Vi håper at dokumentet vil være til nytte i lekdommerutvalgets videre arbeid.

 

2. Etnisk representativitet – et viktig mål!

Det er med stor interesse OMOD har lest at Lekdommerutvalget har fått i mandat å vurdere fremgangsmåter for å sikre et representativt antall lekdommere med minoritetsbakgrunn. Det finnes flere grunner til at et slikt mål er viktig.

Norge er forpliktet internasjonalt gjennom flere konvensjoner til å sikre likhet for loven og ikke-diskriminering i rettsapparatet. Norsk lov slår også fast disse prinsippene. Spørreundersøkelsen ”Norge- en rettsstat for alle?”, som OMOD gjennomførte i samarbeid med SMED, viste imidlertid at norske advokater har erfart at overtramp skjer. Bl.a. hadde mange opplevd at dommere, aktorer og advokater gi uttrykk for fordomsfulle holdninger i retten. Det ble også rapportert at advokater vegrer seg for å prosedere på diskriminering av frykt for dommers reaksjon. Mange hadde dessuten erfart at etnisk opprinnelse kunne ha usaklig betydning for behandling og utfall av rettssaker. Flere tvilsomme avgjørelser hvor etnisitet har spilt inn, er også belyst gjennom media, bl.a. den såkalte barneransaken og kebabkiosksaken.

OMOD er av den oppfattelse at et større innslag av personer med minoritetsbakgrunn i lekdommerutvalgene kan være et viktig bidrag til å sikre etniske minoriteter bedre mot diskriminering i rettssystemet. I tillegg mener OMOD at etnisk representativitet blant lekdommere vil være avgjørende for at norske domstolers legitimitet hos etniske minoriteter. Etnisk representativitet i lekdommerutvalgene bør også være en selvfølge, ettersom lekdommerordningen representerer et ønske om at borgerne skal dømmes av sine ”likemenn”. En vedvarende underrepresentasjon av etnisk minoriteter kan i seg selv oppfattes som diskriminering med staten som utøver.

En undersøkelse referert i Aftenposten 18. september 1999 viste at bare 1,56% av meddommerne ved Borgarting lagmannsrett hadde etternavn med opphav utenfor Norden. Dette er en svært lav andel, langt mindre enn etniske minoriteters andel av befolkningen. Ut fra dette vil OMOD oppfordre Lekdommerutvalget til å skaffe til veie ytterligere opplysninger om hvordan etniske minoriteter er representert på lekdommerlistene rundt om i Norge. Dette hadde vært et fint grunnlagsmateriale for den senere beslutningsprosess. OMOD frygter dessverre at tallene fra Borgarting lagdømme er del av et generelt mønster. I så fall er det langt frem til at etniske minoriteter i Norge dømmes av sine likemenn.

 

3. Økt etnisk representativitet blant lekdommere - forslag til tiltak

OMOD ser gjerne betydelige endringer av regelverk og praksis rundt rekruttering til lekdommerutvalgene. Dette tror vi er helt nødvendig om målet om ”å sikre et representativt antall lekkdommere med minoritetsbakgrunn” skal nåes, slik oppdraget lyder i Lekdommerutvalgets mandat. OMOD etterlyser både større målrettethet og mer effektive virkemidler.

 

3.1 Mer presis målformulering

Målformuleringene i G-50/99 er noe av det første Lekdommerutvalget bør ta opp til evaluering. Uansett hvilke metode for uttakning av lekdommere som velges, uttakning via kommunestyrene eller trekning fra manntallene, vil presise og uomgjengelige krav til minoritetsrepresentasjon måtte ligge i bunn. OMOD foreslår derfor at det foretas en vesentlig oppstramning av den nåværende formulering i rundskriv G-50/99. I sin nåværende skikkelse fremstår paragrafen dessverre som en vag hensiktserklæring uten kraft.

I den omtalte paragrafen i rundskriv G-50/99 heter det at det er ”viktig” at utvalgene ”gjenspeiler den norske befolkning”, og det derfor er ”naturlig” at det velges inn ”personer med ulik etnisk bakgrunn”. Vår første innvending er at det ikke kommer klarere frem, hva som menes med at utvalgene skal gjenspeile den norske befolkning. Dette må presiseres. Det andre og mest avgjørende innvending er imidlertid at det ikke stilles krav om at kommunestyrene skal følge formuleringen. Det er kun ”viktig” at utvalgene ”gjenspeiler den norske befolkning”, ikke mer. Dette er ikke en forpliktende formulering og vil av mange kunne tolkes slik at det er bra, hvis det kan la seg gjøre å få til uten for stor tids- og ressursbruk. Det er også kun ”naturlig” å velge inn ”personer med ulik etnisk bakgrunn”. Det er ikke et krav.

OMOD etterlyser en tydeligere språkbruk og klarere definisjoner. Formuleringen i Lekdommerutvalgets mandat om ”å sikre et representativt antall lekdommere med minoritetsbakgrunn” og begrepet ”etnisk representativitet” som ble brukt av utvalgsmedlemmene på møtet d. 15. februar, er f.eks. mere klargjørende. Det viktigste er imidlertid at målformuleringene operasjonaliseres gjennom konkrete anvisninger til de myndighetene som er ansvarlige for uttaking av lekdommere.

OMOD ønsker at målet om etnisk representativitet i lekdommerutvalgene gjøres bindende, og at det finnes en ny ordning for uttaking av lekdommere som kan sikre at målet om etnisk representativitet oppnås i praksis. Målsetningen om lik representasjon av kjønnene er allerede realisert på en svært effektiv måte gjennom systemet med to ulike lekdommerlister. Det er ingenting som tilsier at man ikke også kan oppnå en tilnærmet lik representasjon av etniske minoriteter, hvis de rette midler tas i bruk.

 

3.1.1 Beregningsmodell for etnisk representasjon

Konkret kan man forestille seg at det utarbeides en beregningsmodell for etnisk representasjon hvor det sentralt, f.eks. i justisdepartementet, fastsettes hvor mange lekdommere med minoritetsbakgrunn de enkelte lekdommerutvalg må ha ut fra befolkningens etniske sammensetning. Man naturligvis forestille seg at det legges inn et vist slingringsmonn i en slik beregning, slik at ordningen ikke blir for rigid.

I utgangspunktet byr etnisk kategorisering på noen flere grensedragningsspørsmål en kategorisering av kjønn. Likevel finnes det objektive og velprøvde redskaper som kan tas i anvendelse. OMOD tenker navnlig på Statistisk Sentralbyrås fødelandsfil som inneholder opplysninger om fødeland og foreldres fødeland for alle personer med oppholdstillatelse i Norge. Med utgangspunkt i denne vil det være mulig å få meget nøyaktige opplysninger om befolkningens etniske sammensetning i alle kommuner, både blant kvinner og menn. Ansvarlige myndigheter kan ut fra dette regne seg frem til lokale mål for etnisk representasjon ved hjelp av en matematisk modell. Opplysninger om SSBs fødelandsfil kan fås av statistiker Svein Blom. OMOD oppfordrer Lekdommerutvalget til å ta kontakt.

SSBs fødelandsfil gir som tidligere nevnt mulighet til å oppdele minoritetsbefolkningen etter landbakgrunn. OMOD ser imidlertid en lang rekke problemer ved å gjøre landbakgrunn til et element i et fremtidigt system for etnisk representativ uttaking av lekdommere. Det viktigste er at erfaringen av å være etnisk minoritet i Norge blir representert. Landbakgrunn er langt fra alltid en riktig måte å kategorisere på. Mange etniske grupper er minoriteter i eget land, mens andre etnisiteter går på tvers av landegrensene. Tenk f.eks. på kurderne. Bak en etnisitet finnes dessuten alltid en ny. Blant tamiler finnes det f.eks. oppdelinger mellom kristne og hinduer, og blant tyrkere er skillet mellom sunnitter og alevitter viktig. Dessuten finnes det mange nasjonaliteter som består av et lite antall individer. OMOD er likevel opptatt av at ulike etniske grupper blir representert i lekdommerutvalgene, og f.eks. i Oslo kan det være viktig for legitimiteten at mange etniske grupper inkluderes.

 

3.2 Trekning fra manntall?

I mandatet er det reist som spørsmål om hvorvidt uttakingen av lekdommere skal fortsette som hittil, ved at den besørges av kommunestyrene, eller om mann eventuelt bør gå over til å trekke lekdommere direkte fra manntallene. Den vesentligste begrunnelse for dagens uttaksmetode er vekten som etter regelverket skal legges på lekdommeres skikkethet, jf. domstolsloven § 76.

OMOD ønsker ikke å ta direkte stilling til hvordan hensyn til skikkethet og representativitet skal avveies mot hverandre. Det avgjørende er at målsetningen om etnisk representativitet oppfylles, og dette kan uten tvil skje på ulike måter; både ved at kommunestyrene foretar uttaket og ved direkte trekning fra manntallet i kommunen.

Umiddelbart forekommer direkte trekning fra manntallet som en lettvint snarvei til representativitet. Derved kan man unngå de representativitetsproblemer som kan ligge i, at det rekrutteres via personlige nettverk og medlemslister i partiene. Man kan imidlertid forutse at en betydelig andel av de personer som trekkes ut blant etniske minoriteter, har utilstrekkelige norskkunnskaper, slik at de må forbigåes og nye lekdommere må uttrekkes. I en slik situasjon vil systemet måtte være slik at en ny person med minoritetsbakgrunn trekkes. Et system basert på ren tilfeldighet i trekningene vil ellers kunne føre til en betydelig overvekt av etnisk norske lekdommerne.

 

3.3 Hvis kommunestyrene tar ut

Skal uttakningen av lekdommere skje som hittil, i regi av kommunestyrene, vil det etter vårt syn måtte stilles nye, håndfaste krav til fremgangsmåte og innsats for å få etniske minoriteter likelig representert i utvalgene. Som beskrevet ovenfor, bør det utformes nye regler som er langt mer detaljert enn i dag. Bl.a. bør kommunestyrene pålegges å oppfylle en fast kvote av personer med minoritetsbakgrunn.

I rundskriv G-50/99 slås det fast at ”det kreves en aktiv innsats fra kommunens side” for å finne fagkyndige meddommere til de særlige utvalg. Et slikt aktivitetskrav bør også kunne stilles, når det gjelder å finne kandidater med minoritetsbakgrunn.

Nye krav til kommunestyrene bør kan imidlertid bli vanskelige å følge opp uten økte ressurser. OMOD vil derfor også oppfordre Lekdommerutvalget til å ta stilling til hvordan man kan finansiere en mer effektiv rekruttering til lekdommerlistene. Tilliten til domstolene bør ikke lide under dårlig kommuneøkonomi, og nedprioritering av arbeidet med rekruttere lekdommere er en nærliggende risiko, hvis det ikke stilles særskilte økonomiske ressurser til rådighet.

Mer sentral samordning av aktivitetene kan også være et middel til å sikre en mer effektiv rekruttering av lekdommerkandidater. Dette kan f.eks. gjelde opplysningskampagner rettet mot etniske minoriteter. OMOD vurderer for øvrig at informasjonskampagne vil være nødvendig for å nå målet om etnisk representativitet, uansett om man bevarer det bestående system eller overgår til direkte trekning fra manntallene.

OMOD er ikke i tvil om at det, med de rette midler, er mulig for kommunestyrene å finne tilstrekkelig med minoritetskandidater til at lekdommerutvalgene gjenspeiler befolkningens etniske sammensetning.

 

3.3.1 Nye rekrutteringskanaler

Det vil også være viktig at kommunestyrene tenker nyt med hensyn til rekrutteringskanaler. Partienes medlemslister er ikke noe bra utgangspunkt for å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn. OMOD foreslår at man anbefaler kommunestyrene å ta kontakt til etniske minoriteters foreninger og organisasjoner, der disse finnes. OMOD bidrar f.eks. gjerne til å rekruttere lekdommere med minoritetsbakgrunn. Til nå har vi aldri blitt spurt.

Rekruttering av etniske minoriteter kan også skje gjennom bedrifter og offentlige etater. Det fleste kommuner har for øvrig selv etniske minoriteter i arbeidsstokken. Mange steder finnes det også utdanningsinstitusjoner som det kan rekrutteres gjennom. Språkskolene kan også formidle kontakt til nåværende og tidligere elever.

 

3.4 Skikkethet

Ovennevnte fremgangsmåte forutsetter imidlertid at kommunestyrerepresentantene er parate til å inkludere personer som de ikke selv har førstehåndskjennskap til, og la politiske hensyn ved sammensetningen av lekdommerlistene fare. Noen kan kanskje synes at dette svekker kommunestyrenes kontroll med lekdommernes skikkethet. Kommunestyrerepresentantenes ønske om personlig kjennskap til lekdommerne, kan likevel være en uhensiktsmessig barriere mot personer som er skikket til vervet, men ikke har kjente i partiene.

 

3.4.1 Vag definisjon av skikkethet

De pompøse men upresise formuleringer rundt skikkethet som står i Domstolloven § 76, gjør det imidlertid heller ikke lettere for kommunestyrene å ta ut personer som de ikke kjenner personlig. Her siktes det til instruksen om at det til lagrettemedlemmer og meddommere bare bør velges folk som ”på grunn av sin rettsindighet, dyktighet og selvstendighet anses for særlig skikket til vervet”. Denne formulering kan gi inntrykk av at lekdommere må være personer som utmerker seg helt spesielt. Dette bør kanskje jekkes noe ned slik at det ikke kreves noe mer av lekdommerne, enn at de er alminnelig hederlige og kompetente. Den nåværende formulering av Domstolloven § 76 kan være et hinder for at personer med minoritetsbakgrunn rekrutteres som lekdommere.

 

3.4.2 Mindre adgang til fritt skjønn?

Derfor kan det være viktig at Lekdommerutvalget evaluerer skikkethetskravene, noe mandatet også legger opp til. Det spørs om det er riktig med skikkethetskrav som er formulert så generelt som de er i dag, og med så fri adgang for kommunestyrene til å utøve skjønn. I dag har kommunestyrene tilmed adgang til å lage egne regelverk som kommer i tillegg til det, som er fastsatt sentralt.

 

3.5 Konkretisering av norskkrav

Bestemmelsen om at lekdommere må ha ”tilstrekkelige norskkunnskaper” er det krav til lekdommeres skikkethet som utgjør den største potensielle barriere for økt minoritetsrepresentasjon. Både av Domstolsloven §§ 76 og 91 fremgår det at utilstrekkelige norskkunnskaper er grunn for å diskvalifikasjon/forbigåelse i forbindelse med uttaking av lekdommere. Dette gjentas i Rundskriv G-50/99, men utdypes dessverre ikke.

OMOD ser et stort behov for at kravet om ”tilstrekkelige norskkunnskaper” blir konkretisert. Hvis det skal være mulig å øke andelen av etniske minoriteter blant lekdommere, er det viktig at reglen om tilstrekkelige norskkunnskaper står i veien. Dette kan skje hvis språkkravet får kommunene til å avholde seg fra å kontakte personer med minoritetsbakgrunn, eller hvis det praktiseres unødig strengt. I så fall kan det være snakk om diskriminering som utelukker etniske minoriteter på et usaklig grunnlag. Mangelen på konkretisering av språkkravet åpner for spekulasjoner rundt dette.

 

3.5.1 Krav om bestått grunnskoleeksamen i norsk

Sett fra OMODs ståsted er viktig at det ikke stilles strengere språkkrav til etniske minoriteter enn etniske norske. Tvert imot bør de aktuelle språkkrav gjelde likt for alle uansett etnisitet. Legdommerlistene inneholder etter det OMOD vet, mange nordmenn som kun har grunnskoleutdanning. Minstekravet til språkkunnskaper kan derfor passende være bestått grunnskoleeksamen i norsk eller tilsvarende norskprøve. Med en slikt minimumskrav bør språkkunnskaper ikke være et hinder for å rekruttere det nødvendige antall lekdommere med minoritetsbakgrunn. Det har nemlig vært hevdet, bl.a. fra forliksrådene i Oslo, at det er vanskelig å finne personer med minoritetsbakgrunn som er har tilstrekkelige språkkunnskaper.

I dag har svært mange personer med minoritetsbakgrunn svært gode norskkunnskaper, særlig de unge. Hvis kommunestyrene er parat til å slippe yngre krefter til, skal det være mulig å finne det nødvendige antall lekdommere med minoritetsbakgrunn uten å slekke på rettssikkerheten. Så lenge kommunestyrene oppfyller kravet om etnisk representativitet, vil OMOD ikke ha innvendinger mot at man foretrekker personer som har dokumentert bedre norskkunnskaper. På den andre siden må det også forutsettes at personer med norskkunnskaper på grunnskolenivå er kvalifisert, hvis det er nødvendig for å sikre den etniske representativitet.

 

3.6 Gjenvalg av lekdommere

Ytterligere et moment som tas opp i Lekdommerutvalgets mandat, er spørsmålet om det bør innføres grenser for adgangen til gjenvalg som lekdommer. Det er gitt at en slik begrensning vil gi større dynamikk og skape bedre forutsetninger for at sammensetningen av lekdommerlistene avspeiler befolkningssammensetningen. OMOD ser imidlertid også verdien av å ha erfarne lekdommere.

 

3.7 Størrelsen på lekdommerutvalg

I mandatet bliver Lekdommerutvalget også bedt om å vurdere størrelsen på lekdommerutvalgene hvis de foreslås opprettholdt. Hvis det virkelig er slik at det er vanskelig å skaffe lekdommere med minoritetsbakgrunn, kan en reduksjon av utvalgene fra fire ganger antatt dommerbehov til tre ganger selvsagt gjøre det mindre vanskelig å finne kvalifiserte personer med minoritetsbakgrunn.

 

3.8 Fagkyndige utvalg

Lekdommerutvalget blir også bedt om å ”vurdere reglene for fagkyndige utvalg, herunder behovet for utvalg med annen kyndighet”. OMOD har mange års erfaring som partsrepresentant i saker som gjelder rasediskriminering, og vi er svært opptatt av å få til en effektiv håndheving av bestemmelsene i straffeloven og arbeidsmiljøloven. Dessverre har vi ofte opplevd at både domstoler og påtalemyndighet viser manglende forståelse for rasediskrimineringsproblematikk. Derfor er det, sett fra vårt ståsted, ingen tvil om at økt fagkyndighet vil være et gode i rettssaker som gjelder rasediskriminering. Det kan kanskje oppnås ved større bruk av uavhengige sakkyndige i rettssakene.

Det er imidlertid også fristende å foreslå at det opprettes et fagkyndig lekdommerutvalg med spesiale i rasediskrimineringssaker. Dette vil bl.a. kunne knyttes til håndheving av den nye loven mot etnisk diskriminering. Vi er likevel usikre på om dette er en hensiktsmessig fremgangsmåte, eller om man heller skal sette kreftene inn på å informere bredt om etniske minoriteter og diskriminering blant lekdommerne. Spørsmålet om et særligt domstolsorgan for diskrimineringssaker har tidligere vært drøftet, men etter våre opplysninger er det ikke særlig aktuelt på nåværende tidspunkt.

 

3.9 Forsøkkommuner

Til sist vil ønsker vi å peke på at regelverket tilsynelatende åpner for at enkeltkommuner kan gjøre forsøk med ulike måter å rekruttere lekdommere med minoritetsbakgrunn. Man kan f.eks. forestille seg at Oslo kommune ville kunne være prøvekommune, der forslag til endringer i uttaksreglene for lekdommere kan prøves ut.

 

Tilbake til index for denne mappen

o