>
Formål og virkeområder
 
>
Mediaomtale
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999 og tidligere
 
>
 
>
 
> Kontakt oss
   
   

 

 

                 
   
         
 
 
 

Konferanseoppsummering: Politiarbeid i et multietnisk samfunn

OMODs konferanse ”Politiarbeid i et multietnisk samfunn” ble avholdt på politihøykolen 19. oktober. Det var over 150 påmeldte, av disse kom ca 80 % fra politi og lensmannsetaten. For OMOD var denne konferansen et viktig innspill for å bidra til at Norge fremover kan se et bedre samarbeid mellom politiet og minoritetsbefolkningen, og derfor var det spesielt gledelig at politiet var så godt representert.

OMOD har i mange år hatt et samarbeid med Black Police Assosiation i England. Gjennom dette samarbeidet har vi sett noe av det man har oppnådd i England i forhold til spørsmål om politi og minoritet. Vi har lenge hatt et ønske om å bringe denne kompetansen til Norge, og da justisdepartementet gav tilsagn til støtte til denne konferansen, ble dette mulig.

Vi inviterte derfor topp rangerte politiansatte samt personer med ledende stillinger i the Home Office (tilsvarende innenriksdepartementet, som i England også innbefatter politietaten). Samtlige innledere har minoritetsbakgrunn. De har derfor en unik kompetanse på dagens tema.
Det arbeides med en fyldig konferanserapport, men under kommer noen få hovedpunkter fra dagen:

Likestillings og diskrimineringsombud Beate Gangaas viste til den rollen LDO har, ved at man nå kan henvende seg til dem dersom man har opplevelser med politiet som man ønsker å klage på. De kan så vurdere disse henvendelsene i forhold til diskrimineringslovverket og evt. bistå i en klageprosess. Hun poengterte også at vi i Norge foreløpig ikke har nok kunnskap om utfordringer i møte mellom politi og minoritet.


Likestillings og diskrimineringsombud Beate Gangaas.

Statssekretær Anne Rygh Pedersen i Justisdepartementet gav en gjennomgang av de utfordringene man ser fra justisdepartementets side, og de tiltak man har hatt, særlig i forhold til den nye handlingsplanen. Sentralt her står behovet for rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn til politiet. Rygh Pedersen understreket behovet for den kompetansen denne gruppen sitter med. Hun sammenlignet med de erfaringene man har fra arbeidet med å rekruttere kvinner inn i politiet, og viste til hvor viktig det er å ha bred kompetanse internt for å kunne gjøre en god jobb.


Statssekretær i justisdepartementet Anne Rygh Pedersen.

Manny Bharot er Operational Officer i Leichester. Han har arbeidet med opplæring i politietaten i forhold til race relations, og har over 20 års erfaring fra politiet. Et av hans budskap var: ”We can’t plan and act if we are not measuring”. Man kan ikke bygge opp arbeidet sitt i forhold til antagelser. Man trenger kunnskap om i hvor stor grad politiet likebehandler minoritet og majoritet. Man trenger å se på grad av ”overpolicing and underprotecting”. Med dette menes: Er det slik at man på enkelte områder er ekstra iherdig overfor minoritetsbefolkningen (eks ved kontroll) mens man i andre henseende ikke yter samme service til minoritetsbefolkningen. I England har man for eksempel målt reaksjonstid når en person med engelsk dialekt ringer inn for å få hjelp kontra når en med sterk utenlandsk aksent gjør det samme. Dersom minoritetsbefolkningen opplever at de er overpoliced and underprotected så vil det bli svært vanskelig å rekruttere, og ikke minst så vil etterretningsarbeidet bli skadelidende – man vil ikke får den informasjonen man er helt avhengig av for å oppklare forbrytelser og arbeide forebyggende.
Likeledes vektla Bharot betydningen av at vi har en forståelse av hvordan globale hendelser har lokal innvirkning. Britisk utenrikspolitikk har en betydning for britisk politi sitt arbeid mot terrorisme. Hans hovedkonklusjon er likevel at Truthful officers gir trustful communities.


Manny Bharot og Ranvir Dosanjh.

Ranvir Dosanjh arbeider sammen med Manny Bharot i Leichester. Han er aktiv i den lokale avdelingen av Black Police Assosiation. Årsaken til at denne foreningen startet var at man så at frafallet av svarte politifolk i England var stort. Mye av årsaken var at man møtte problemer internt. Det kunne være at man hadde søkelyset på seg hele tiden og opplevde et enormt forventningskrav både fra kollegaer og lokalsamfunnet. Samtidig opplevde man direkte trakassering. BPA startet for å være et forum der man kunne hente inspirasjon og støtte, samt at de skal arbeide for å bedre situasjonen internt i politiet for svarte politifolk. Dosanjh var opptatt av å formidle at like viktig som å tenke rekruttering er det å vite hvordan man skal forhindre at de man har rekruttert slutter etter kort tid.

Robyn Williams er den høyest rangerte kvinnelige svarte politibetjent i England. Hun er i dag Chief Inspector in Her Majesty’s Inspectorate Constabulary. Hun fortalte at hun startet i politiet uten tanke på diskriminering. Hun hadde ingen formening om at hun kom til å møte verken rasisme eller seksuell trakassering. Hun ville kjøre politibil og arrestere forbrytere. Møtet med virkeligheten ble tøft, og hun var en av dem som tidlig ble med i arbeidet med Black Police Assosiation. Også hun viste til at man må ha data for å kunne legge planer for fremtiden. Man må vite hvor mange kvinner og personer med minoritetsbakgrunn som til en hver tid befinner seg hvor i systemet, slik at man kan legge klare rekrutteringsmål. Hun tok også en reise bak i historien og viste hvordan Nefertiti var symbolet på kunnskap og skjønnhet. Neste gang vi møter den svarte kvinne i vestlig historie har hun falt – til å bli assosiert med den nakne kvinnen fra slavehandelen. I dag sitter mye av dette bildet igjen: Den svarte kvinne som seksuelt tilgjengelig og/eller undertrykt. Er man ikke det er man atletisk eller musikalsk. Dette er noen av de stereotypiene hun mener at vi møter henne med, og at vi må være oss bevisst disse stereotypiene og politiet internt må motarbeide dette. Svarte kvinner er og kvinner med unik kunnskap og kompetanse som politiet er avhengig av for å kunne gjøre et fullverdig etterretningsarbeid.


Robyn Williams.

Dr. Ali Dizaei er øverste sjef i Hounslow politidistrikt som blant annet dekker Heathrow flyplass. Hans hovedtema var ganske enkelt: Vil man bekjempe terrorisme er man helt avhengig av lokalsamfunnene. Communities fight terrorism ble en overskrift. Når politiet arbeider med å oppklare forbrytelser er det ikke primært DNA-analyser og spor som fører til løsning. Det første man gjør er å spør publikum om tips. Den dagen publikum ikke er med deg står du svært svakt. Det er communities som ser endringer i unge gutter og jenters oppførsel. Det er de som ser radikalisering (eller ytterliggående konservatisme). Det er deres foreldre som må ha nok tillitt til å ringe politiet og rapportere om det de ser som en bekymringsfull utvikling. Hvordan politiet møter disse henvendelsene er avgjørende. Hvordan politiet beskytter lokalsamfunnet er avgjørende. Det at politiet opptrer med respekt er avgjørende. Dette betyr ofte at det er forebyggende avdelinger som kan være de beste terrorbekjempere. Som Dizaei uttrykte det: ”Not to Sexy, is it?”. Han viste videre til flere konkrete tiltak han har iverksatt i sitt distrikt, som er et svært multietnisk distrikt, for å styrke relasjonen mellom politiet og befolkningen.


Ali Dizaei i samtale med PST.

Siste innleder var Maqsood Ahman, head of Police Equality and Diverce policy i The Home Office. Han understrekte at handlingsplaner er viktig. De er redskaper som gjør at myndighetene kan holdes ansvarlig. Men: Det må være incentiver knyttet til dem. I England er politimesteren ansvarlig for at mangfoldsmål oppfylles, hvert år. Dersom de ikke kan rapportere på mangfoldsmål vil det frata dem muligheten til bla å få utnevnelser til ”Lord”, ”Knight” etc. Det er klare sanksjoner knyttet til å ikke oppnå mangfoldsmål. The Home office er proaktive i forhold til å dra ut til samtlige politidistrikt i England, hvert år, og ber dem om rapport. Denne proaktive kontrollen av politiet er med på å ivareta mangfoldsperspektivet.


Maqsood Ahmed.

I tillegg til å kontrollere politiet må man ha metoder for å overvåke om lovgivningen fungerer etter sin hensikt, og man må ha en klar og tydelig lov.

OMOD ønsker til slutt å takke alle som møtte opp. Vi vil takke innlederne og justisdepartementet for økonomisk støtte, og Sam Johnson som var vår medarrangør i England. Full rapport fra konferansen vil følge.


Foto: Henrik Kreilisheim.


 
     

 


© 2005, OMOD. All rights reserved.