Studietur Racial Profiling

OMOD har lenge ønsket mer kunnskap om racial profiling i Norge, og takket være den amerikanske ambassaden i Norge ble det i september 2006 arrangert en studietur til USA vedrørende Racial Profiling. Det finnes ingen god oversettelse av dette begrepet, men det innebærer at politiets kontroll har etnisitet som en indikator, dvs at man blir stoppet ikke ut fra hva man har gjort men ut fra hvilken etnisk gruppe man tilhører.

Vi var en gruppe på 7 personer fra Norge som drog til USA. Det var representanter fra Justisdepartementet, Politidirektoratet, Oslo Politidistrikt, Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, Likestillings- og diskrimineringsombudet og OMOD. State Department i Washington hadde lagt opp et intensivt 5 dagers program til oss, som gjorde at vi hadde møter i Washington DC, Virginia, Maryland, New York City og Boston.

Vi møtte følgende organisasjoner/etater:

• Office of Police Complaints, government of the District of Colombia
  
• International association of Chiefs of Police
  
• US department of Justice
  
• Fairfax county, Virginia criminal Justice Academy
  
• American Civil Liberties Union (ACLU)
  
• Lawyers Committee for Civil rights under Law, Boston Bar association
  
• ACLU Massachusetsh
  
• City Mission Society, Boston
  
• The National Assosiation for the Advancement of Colored People (NAACP)
  
• North Eastern Universty’s institute on Race and Justice
  
• Commission against discrimination, The Commonwealth of Massachusetts

Til sammen representerte de en bredde og en dybde som gjorde at vi fikk et godt innblikk I hva som kan gjøres for å motarbeide racial profiling. Det er store forskjeller internt i USA på hvor alvorlig man arbeider for å bekjempe racial profiling. Vi fikk helt klart et inntrykk av at særlig i Nord-øst gjøres det mye, mens det særlig i enkelte sørstater ikke er på dagsorden overhodet.

De vi møtte la vekt på at racial profiling er en stor utfordring i USA, men de la og vekt på å vise oss hvilke redskaper man har for å bekjempe det.

Gjennomgangstemaet, og det som står igjen som det klareste budskapet er følgende:

Man må ha dokumentasjon på politiets virksomhet for å kunne bekjempe racial profiling. Man må vite hvem som kontrolleres (kjønn, etnisk bakgrunn), når og hvor de kontrolleres, for hva de kontrolleres og av hvem.

Politihøyskolen i Fairfax viste til at de hadde prosedyrer for at hver kontroll skulle loggføres, og at skiftlederen hadde et særskilt ansvar for å følge opp sine ansatte. Dersom man oppdaget at noen team eller distrikt hadde en overrepresentasjon i sine kontroller (eks at i et samfunn med 30% svarte, så var 80% av de kontrollerte svarte), så gikk man inn for å finne ut hvorfor. Dette fordi det er dårlig politiarbeid. Ikke bare svekker det tilliten til den svarte befolkningen (som de er helt avhengige av for å gjøre godt etterretningsarbeid), men også fordi treffprosenten er dårlig når man kontrollerer ut fra farge. Eks vet man i USA at hovedparten av de som bruker narkotika er hvite.

Northeatern University mottar data om kontroll fra politidistriktene i Massachusets, og de kan dermed se hvem som overkontrollerer og ikke. De kan bryte ned dataene til de enkelte betjentene slik at man og kan finne ”bad apples”, dvs de få betjenter som ødelegger for de mange ved å overkontrollere.

ACLU har kjørt flere rettsaker, som de har vunnet, på racial profiling, og det er nå erklært av president Bush å være ”Unconstitutional”. Med andre ord – myndighetene i USA erkjenner at Racial profiling eksisterer.

I USA har man mange kjente profilerte svarte som er blitt stoppet av politiet. De har fått enorm mediadekning, og dette har hjulpet til å sette temaet på dagsorden.

Justisdepartementet var tydelige på at dette er noe man ønsker å bekjempe, og det er laget flere handlingsplaner på det.

Hovedinntrykket er altså at man må måle politiets virksomhet. Uten måling og kunnskap: Hvordan skal man vite at problemet eksisterer, i hvilken form det eksisterer og hvordan man så skal bekjempe det. Videre: Politiet selv var helt klare på at skadevirkningene av racial profiling er så store i forhold til det viktige etterretningsarbeidet. Uten tillit i svarte samfunn vil man ikke få tips og heller ikke hjelp til å oppklare forbrytelser. Ut fra deres politiblikk må man altså bekjempe racial profiling for å kunne fungere som politi.

OMOD ønsker å takke den amerikanske ambassaden i Norge, samt alle som stilte opp for oss i USA. En mer utfyllende rapport om Racial Profiling vil komme