Høringsuttalelse
”Visitasjon etter våpen”
OMOD – desember
2001
OMOD ønsker med
dette å gi en uttalelse i forhold til Rapport om politiets behov
for utvidet adgang til visitasjon etter våpen på offentlig sted.
Vi kommer ikke til
å ta utgangspunkt i det juridisk tekniske, men mer det grunnlaget vi
ser rapporten er skrevet på, og de konklusjoner som trekkes underveis
frem til arbeidsgruppens ferdige resultat.
- For det første:
Vi merker oss at bakgrunnen for at rapporten skrives er et ønske fra
Oslo politidistrikt om å få utredet mulige utvidelser av adgang til
visitasjon på bakgrunn av det som oppleves som et tøffere miljø i
hovedstaden i forhold til gatebander. Det nevnes også at medlemmene
i kriminelle ungdomsbander ofte har innvandrerbakgrunn. På denne bakgrunn
ønsker OMOD å uttale seg om rapporten. Vi vil også nevne at vi ser
kritisk på at medlemmene i utvalget har en så snever bakgrunn. Med
unntak av et medlem som er fra riksadvokaten, er alle fra politietaten.
Dette er svært betenkelig – at politiet skal se på politiets mulighet
til utvidet adgang til visitasjon. Igjen etterlyser OMOD en bredere
representasjon i offentlige råd og utvalg. I dette tilfellet skulle
vi gjerne sett at en person med innvandrerbakgrunn var representert,
da politiets kontroll i forhold til denne gruppen er svært diskutert
i Norge.
- Vår uttalelse
går da også på at vi finner at det i svært stor grad er lagt politimessige
argumenter til grunn for temaet. Vi savner at ulike perspektiver kommer
frem. Et eksempel er at 11. september nevnes i rapporten, men vi skal
også huske på at denne dagen ikke bare skapte økt skjerping rundt
sikkerhet, men også en økt stigmatisering av en stor gruppe mennesker
bosatt i Norge
- Vi savner en
klarere definering av når man skal ha anledning til å foreta visitasjon.
I formålet står det: Å åpne for en adgang til visitasjon etter våpen
i kjøretøy på offentlig sted er å forebygge kriminalitet og øke den
offentlige trygghet. I EMK står det imidlertid også referert at borgeren
skal beskyttes mot vilkårlig skjønnsutøvelse. Disse to hensynene må
ikke komme opp mot hverandre.
- OMOD har lenge
arbeidet for å få en kvitteringsordning ved kontroll. Dette er nettopp
fordi vi har svært mange eksempler på at personer er kontrollert gjentatte
ganger uten at vi ser at det var noen grunn til denne type kontroll
– det virker som om de er svært tilfeldig foretatt. Dette har skapt
et unødvendig spenningsforhold mellom politi og minoritet som er svært
uhensiktsmessig for alle parter. Det er derfor maktpåliggende for
oss å understreke at vi ikke nå må få en ny bestemmelse som ytterligere
forverrer denne situasjonen, særlig ikke nå som justisdepartementet
har en annen rapport ute til høring som foreslår flere tiltak for
å bedre dette forholdet. Det er viktig at denne rapporten ikke ender
i vedtak som vil vanskeliggjøre arbeidet med denne andre rapproten.
- OMOD ønsker å
understreke at det må foreligge svært klare retningslinjer for når
denne type kontroll kan utføres. Ikke minst vil dette gjelde fordi
noe av grunnlaget for rapporten er knyttet til forhold i innvandrergjenger.
Man har nå funnet ut at våpen ikke bæres av bandemedlemmene selv,
men at de oppbevares av andre personer tilknyttet disse miljøene,
som kommer kjørende med dem etter at man har fått en melding via SMS.
Vi forstår det som at noe av det som gjør politiets jobb svært vanskelig,
er at disse personene ikke nødvendigvis er kjent for politiet på forhånd.
Man ønsker derfor å finne effektive måter å beslaglegge disse våpnene
på. Sjansen for at man skal lete etter våpen i biler som kjøres av
personer med etnisk minoritetsbakgrunn er derfor stor, og vi ser at
denne sjansen ikke er minsket i forhold til hva som skjedde 11. september.
I pkt 7.3 sies det: Politidirektoratet opplyser
for øvrig i brev et til departementet at politiet, i forbindelse med
kartlegging av gatebander, har fått kunnskap om at bandemedlemmer
benytter spesielle personer til å forsyne seg med våpen når de har
behov for det. Dette er personer som ikke tidligere er kjent av politiet
og våpnene er ofte gjemt i biler. Vårt spørsmål blir derfor
på hvilket grunnlag man vil stoppe biler når man er på utkikk etter
personer som ikke er kjent av politiet. Her MÅ det være klare retningslinjer,
og svært gode indikasjoner på at man har grunn til å stoppe vedkommende
bil før man gjør det. Tid og sted kan ikke være tilstrekkelig. Områder
hvor det ofte er kontroller vil kunne være områder hvor det er mange
innvandrere bosatt, slik som Grønland, Gamlebyen og Tøyen. Vi har
hatt flere saker med personer som er stoppet i kontroll i forbindelse
med at de er på vei til arbeid, eller bare skulle en tur på butikken.
Man må derfor ha klare indikasjoner før man stopper noen for visitasjon.
- I pkt 8.1. står
det videre at en adgang til å foreta visitasjon etter våpen i kjøretøy
vil forbedre og effektivisere arbeidet med å forebygge og avverge
alvorlig voldskriminalitet. Dette er en påstand som det er debatt
om , og vi lurer på hvordan utvalget så bombastisk kan slå fast at
dette er tilfellet. Vi savner dokumentasjon på en slik påstand, og
vil at man ser på praksis i land som har ulik politikk på området.
Likeledes er det slik at en påstand ikke bare kan sees ut fra et politiperspektiv.
Gjentatt kontroll uten resultater er tvert imot ikke forebyggende
– det er med på å forverre forholdet til politiet blant minoritetsungdom.
OMOD arbeider målrettet for å bedre dette forholdet ved å arbeide
for gode ordninger som muliggjør en god dialog. Det er derfor vi igjen
ønsker å understerke viktigheten av at visitasjon ikke foregår uten
at det foreligger SVÆRT klare indikasjoner på våpen i bil. Det er
kriminalitetsforebyggende at minoritetsungdom kan ha et tillitsforhold
til politiet, og dette perspektivet må også taes med i vurderingen.
- Under pkt 8.3
indikeres det at visitasjon av kjøretøy vil være aktuelt i situasjoner
som oppstår plutselig. Det er særlig i disse tilfellene viktige at
betjentene er svært sikre på hva de vil finne. V il i denne sammenheng
vise til en artikkel publisert i European Journal on Criminal Policy
and Reasearch no9 2001, skrevet av Miller, Bland og Quinton. De har
sett på 'stop and search' i England, og sammenfatter resultater fra
flere undersøkelser initiert av The Home Office. I forhold til at
man nå ønsker utvidet adgang til visitasjon ønsker vi å påpeke følgende:
”It should be noted however , that high rates
of search do not necessarily lead to a low yield. As part of the reasearch
it was observed that in situations where searches are used in a targeted
an intellegence-led way (vår uth), for example as part of a specific
operation, high yields can still be achieved. However, this may rely
on strong public support and good intellegence from the community”
- OMOD er ikke
enig i at man ikke trenger særskilt opplæring. Tvert imot er vi av
den mening at man må ha klare retningslinjer for opptreden ved visitasjon,
og at dette er noe som krever særskilt opplæring.
- Arbeidsgruppen
foreslår at ” … det på nærmere gitte vilkår
skal være adgang til å beslutte visitasjon av person og kjøretøy på
offentlig sted for å forhindre straffbare handlinger som krenker noens
liv, helse eller frihet når det er grunn til å undersøke om noen er
i besittelse av eller oppbevarer våpen eller andre farlige gjenstander.
Slik visitasjon kan bare finnes sted på steder og i situasjoner hvor
slike handlinger erfaringsmessig utøves eller i situasjoner hvor det
er grunn til å anta at slike handlinger planlegges eller forberedes.”
Dette er ikke god nok spesifikasjon. Særlig ikke dersom adgang skal
gis uten at det klareres av politimester først. Dersom det skal være
opp til patruljerende betjent å avgjøre grunnlaget for visitasjon
bør man spesifisere slik at tid og sted ikke blir avgjørende kriterier
for visitasjon.
- Avslutningsvis
nevner vi at man ikke kan omtale utvidet adgang til visitasjon uten
samtidig å sette seg inn i begrepet ”racial profiling” og de erfaringer
man i andre land har gjort seg på dette området. I Websters New Collegiate
Dictionary er dette definert som ”the mass police policy of stopping
and searching vehicles driven by people of particular races”
Vi legger ved kopi
av et par sider i boken ”Driving While Black”, en rapport fra USA som
ser på kontroll av kjøretøy og ulike erfaringer med dette. Vi anbefaler
at hele denne boken leses, og også at man etterstreber å finne andre
former for dokumentasjon som kan vise at dette vil ha en klart kriminalitetshemmende
virkning før det evt. settes ut i livet.
Vi ber om at våre
innvendinger blir tatt med i betraktning for det videre arbeidet med
loven, og tar gjerne et møte i sakens anledning
|