Valg 2005 – arbeid, skole og helse

• Høstens valgkamp nærmer seg, og det er allerede varslet at integreringspolitikken vil stå sentralt på dagsorden – igjen. Dette er noe OMOD hilser velkommen. Det er nå en betydelig andel av velgerne som har minoritetsbakgrunn. Dette betyr at det vil bli viktig for politikerne også å se til hva denne gruppen ønsker for den neste 4-års perioden.

  Personer med minoritetsbakgrunn er ikke en ensartet gruppe. Dette innebærer at for noen vil skattepolitikk være avgjørende, for andre vil skolepolitikk og eldreomsorg være utslagsgivende. Likevel ser vi at det er noen områder som skiller seg ut ved at de har stor betydning for minoritetsbefolkningen, nettopp fordi politikken retter seg eksklusivt eller i større grad mot denne delen av befolkningen.

  OMOD ønsker å sette fokus på noen saker innenfor områdene arbeid, skole og helse. Dette ut fra de henvendelsene vi får til vår organisasjon. Vi har merket oss noen hovedutfordringer, og politikken på disse områdene vil ha stor betydning for det fremtidige multietniske Norge.
  

  1. Arbeid
  
  - Affirmative action: Saken med tilsetting for det nye direktoratet, der en kvinne med minoritetsbakgrunn oppfylte alle krav i førstegangsutlysning, og hvor teksten så ble endret for en andregangsutlysning slik at en hvit mann fikk stillingen, viser at vi har en lang vei å gå før vi når målet om like muligheter i arbeidslivet for alle. OMOD ønsker at de politiske partiene nå tør å anerkjenne at man må kunne gå nye veier i ansettelsespolitikken. Til enkelte stillinger vil det være en tilleggskompetanse å kunne flere språk, eller ha opplevd å leve i diaspora, eller å ha bakgrunn fra flere land enn Norge. Der to ellers likt kvalifiserte personer møtes, må det nå kunne sees som en tilleggskompetanse å ha minoritetsbakgrunn. I hvor stor grad er politikerne villige til å se på affirmative action – eller aktiv rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn, som et virkemiddel får å sikre et mangfoldig arbeidsmarked?
  - I dag er det slik at norske borgere kan arbeide i EU-land en periode og likevel beholde rettigheter som norske borgere, eks at man kan motta arbeidsledighetstrygd en periode mens man ser seg om etter jobb. Vi mener at denne ordningen bør kunne gjelde også dersom man ønsker å søke arbeid utenfor EU sitt område – en begrenset periode. Vi har kjennskap til flere som gjerne kunne tenke seg å starte opp i sitt eget hjemland, men som ikke har mulighet til dette, og i stedet blir gående arbeidsledige i Norge. Er partiene villige til å se på mulighet for å motta trygd selv om man søker jobb utenfor EU/EØS og da må oppholde seg i utenfor EU/EØS området en begrenset periode?
  - Kvalifisering: Det må bli lettere å få godkjent utdanningen sin i Norge. Vi vet det arbeides med dette, men ikke godt nok. Eks: En person fra Latvia får jobb som lege i Norge, mens en person fra Russland, med nøyaktig samme pensum, må gå 3 år på skole i Norge for å få godkjent sin utdanning. Her må man kunne utvise skjønn. Hva vil partiene gjøre for å lette prosessen med å få godkjent utdannelse fra utlandet?
  - Vi sier nei til økt bruk av midlertidige ansettelser. Vi har en antakelse om at dette i særlig grad rammer minoritetsbefolkningen (Dette støttes og av fafo-rapport som utkom våren 2005). Midlertidig ansettelse gjør det vanskelig å få lån, det vanskeliggjør det å få bolig, og det gjør det vanskelig å tenke langsiktig om fremtiden. Dette rammer særlig barnefamilier. Et eksempel er foreldre som ønsker å la barna delta på fritidsaktiviteter, men som ikke kan fordi man ofte må binde seg til å betale for et halvt eller ett år. Hvordan stiller partiene seg til økt åpning for bruk av midlertidige ansettelser?
  - Tiltak: Dette er kanskje det viktigste punktet:
  Hvor mange med minoritetsbakgrunn er på tiltak i Norge? Hvor mange av dem har gått på flere tiltak? Hvor mange av dem har aldri vært i jobb, men går fra tiltak til tiltak? Å ha tiltaksplass som eneste mulighet på arbeidsmarkedet er svært demotiverende. Det er bortkastede ressurser for samfunnet, og det er svært belastende for dem det gjelder. Vi ønsker krav i forhold til tiltaksplasser. De må gi en reell mulighet for ansettelse. Hva vil partiene gjøre for å sikre at tiltaksplasser gir en reell inngang på arbeidsmarkedet? [TOP]

2. Skole

- Norge har endret seg, også i forhold til hvilke språk ungdom kan ha nytte av. Flere skoler tilbyr allerede alternative språk til fransk og tyske som valgfag. Vi ber om en utvidet ordning der man på de fleste skoler kan ha en reell mulighet til å ha språk som urdu, arabisk, spansk og lignende som valgfag. Er partiene for en økt satsing på ulike språk i skolen?
- Pensum er i dag svært eurosentrisk. Flerkulturalitet i praksis må og innebære at pensum gjenspeiler befolkningen. Illustrasjoner og eksempler må vise at man har tatt innover seg at Norge i det 21.århundret er et multietnisk samfunn, og at det ikke kommer til å forsvinne. Vil partiene arbeide for et bredere globalt fokus i pensum?
- NOA og NOM – igjen. Norskundervisningen i den norske grunnskolen er delt opp slika t man har norsk som andrespråk (NOA), og Norsk som morsmål (NOM). Det er ingen garanti for at barn som begynner i NOA går over i NOM; tvert i mot har vi flere eksempel r på at barn som starter i NOA går ut av tiende klasse med NOA på vitnemålet. Det er heller ingen tester eller faste kriterier for hvem som skal gå hvor og når man evt skal overflyttes. Vi ønsker garantier for at barn som starter i NOA-klasser skal overføres til NOM klasser og at undervisningen tilrettelegges med dette målet for øyet. Evt foreslår vi en avvikling av hele den nåværende ordningen. Den medfører at vi utdanner en hel generasjon barn med annenrangs norskundervisning. Hvordan stiller partiene seg til NOA/NOM –ordningen?
- Man har erklært Norge som et multietnisk samfunn. Hvordan mener partiene dette må reflekteres i skolehverdagen i den norske grunnskolen? [TOP]

3. Helse

Her er det en stor jobb å gjøre i forhold til kommunikasjon med HELE befolkningen. Det er betenkelig at det ikke finnes tilgjengelig informasjon på andre språk enn norsk. Viktig informasjon, eksempel i forhold til svangerskap, amming, fødselsdepresjoner, vaksiner, barns utvikling osv er kun tilgjengelig på norsk. Det er ikke gode rutiner på bruk av tolk. OMOD ber om at dette blir et satsingsområde. Det må bevilges midler til å drive helsearbeid i et multietnisk samfunn. Hva vil partiene gjøre for å sikre en helsetjeneste som er tilpasset et multietnisk Norge? [TOP]

4. Opphold og visumsaker

- Det er innført 48-timers ordning i asylsaker. Det innebærer at enkelte asylsaker nå skal behandles på max 48 timer. Dette skjer mens behandlingstiden på enkelte visumsaker er på over ett år. I en asylsak må man vurdere livsfare eller ikke. En besøksvisumsak er besøk eller ikke besøk. Vi vil på det sterkeste hevde at det er langt mer alvorlig å skulle behandle en søknad om asyl enn en søknad om besøksvisum. Vi foreslår derfor at man som et minimum innfører en 48-timers regel også på enkelte typer besøksvisumsaker

- OMOD har lenge arbeidet i forhold til personer som ikke får opphold i Norge, men som av ulike årsaker ikke kan returnere til sine hjemland. De vi arbeider i forhold til har kommet hit på familiegjenforening. Vi foreslår at såkalt ureturnerbare får mulighet til midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse inntil saken deres er løst. [TOP]