Kjærlighet – kun for de få?

I Norge har vi hatt et stort fokus på arrangerte ekteskap de siste årene. Flere departementer har engasjert seg i debatten om arrangerte ekteskap, tvangsekteskap og kjærlighetsekteskap.

Foreløpig ser det ut til at vi i Norge har en klar oppfatning om at tvang vil vi ikke akseptere, arrangerte ekteskap kan vi til en viss grad muligens godta, men aller helst vil vi at personer skal gifte seg av kjærlighet. Så lenge det er kjærlighet som ligger til grunn for ekteskapene, så ønsker vi ekteskap – også de som skjer på tvers av landegrensene velkommen.

Det blir derfor paradoksalt når vi i OMOD ser at den største økningen i henvendelser har vi i forhold til nordmenn som møter veggen når de gifter seg med, eller ønsker å gifte seg med en person fra et annet land – da særlig land utenfor EU/ EØS.

Det som går igjen er problemer med visum, problemer i forhold til særkullsbarn, vansker i forhold til fornyelse av oppholdstillatelse / søknad om bostedstillatelse, noen tilfeller av utvisning som rammer både kone / mann og evt barn.

Mange opplever å måtte vente i år før man kan leve sammen med ektefelle. Andre igjen må vente smertefullt lenge på å få sine barn til Norge dersom de har giftet seg med en norsk mann eller kvinne.

Dette setter naturlig nok både ekteskapet og kjærligheten på prøve. Så mens norske myndigheter og politikere drar til Pakistan og snakker om betydningen av å kunne velge sin ektefelle også ut fra kjærlighet, så er vårt forlag at de kommer seg hjem raskest mulig. Tar seg en tur rundt i by- og bygde-Norge, og snakker med alle dem som har valgt kjærligheten, men som opplever at norske myndigheter gjør det de kan for å hindre deres mulighet til et kjærlighetsekteskap. [TOP]