Hva
er OMOD
Innledning
OMOD arbeider
for å heve kompetansen i det offentlige i forhold til at Norge er et
multietnisk samfunn, samt sikre at rettsikkerheten til personer med
minoritetsbakgrunn ivaretas i Norge.
OMOD arbeider
både på individplan og på et strukturelt nivå: Vi gir råd og veiledning
til enkeltpersoner og grupper, samtidig som OMOD arbeider for forbedrede
strukturer og praksiser i offentlige instanser.
Offentlige myndigheter
har som oppgave å verne om, og ivareta hele befolkningens interesser
og rettigheter. OMOD skal bidra til at offentlige myndigheter og mennesker
med en annen etnisk bakgrunn kan forholde seg til hverandre på en måte
som gagner alle parter.
OMOD avdekker diskriminerende
praksiser, og fremmer og arbeider for iverksetting av tiltak som forhindrer
slike praksiser å få fotfeste. Vi søker å forhindre at det offentlige
skaper diskriminerende holdninger i befolkningen eller benytter rutiner
som slår uheldig ut for visse grupper, det være seg om det er tilsiktet
eller utilsiktet.
Av viktige saker
har vært forholdet mellom politi og minoritet – herunder å sikre kvittering
til alle som kontrolleres, informasjon til minoritetsbefolkningen om
rettigheter i møte med det offentlige, arbeidet for bedre rettsvern
- blant annet å få en lov mot etnisk diskriminering, og arbeid mot utestedsdiskriminering.
I det siste har OMOD fokusert på situasjonen for barn og unge med minoritetsbakgrunn
bl.a. ved å arbeide for en styrking av minoritetsungdomsorganisasjonene
og fokus på skolepolitiske saker. Vi arbeider dessuten for å styrke
kunnskapsutveksling mellom NGO’er, politikere, byråkrati og forskningsinstitusjoner.
OMOD legger vekt
på at man også på det såkalte integreringsfeltet må etterstrebe måloppnåelse,
og arbeider derfor prosessorientert med klare mål og delmål.
Kort kan våre arbeidsoppgaver
deles inn i 4 deler:
Servicekontor
OMOD mottar daglig
henvendelser fra personer som mener seg utsatt for en eller annen form
for diskriminering fra det offentlige. Det kan være i forhold til søknad
om besøksvisum fra mor, barn eller kjæreste, det kan være i forhold
til skole, at man er nektet behandling på sykehus, har hatt et dårlig
møte med politi, barnefordelingssaker, staten som arbeidsgiver med mer.
Det kan også være at personer reagerer sterkt på utspill fra politikere
og andre myndighetspersoner, og ønsker at OMOD skal ta tak i dette.
Ved personsaker
er det flere muligheter. I noen tilfeller henviser vi til andre instanser.
I andre tilfeller er det misforståelser som kan løses ved en telefon.
Svært vanlig er det at man ikke har informasjon om de muligheter man
har til å bruke det etablerte apparatet for klage, og OMOD kan da bistå
i forhold til dette (brevskriving osv). Siste er at vi får fullmakt
fra personen til å føre en sak på vedkommendes vegne. Dette skjer i
tilfeller hvor det ikke er andre muligheter innenfor etablert struktur.
Informasjonsleverandør
OMOD arbeider aktivt
i forhold til å nå ut med informasjon. På departementalt nivå foregår
dette i form av deltakelse i utvalg, høringsuttalelser, innlegg på seminarer
og via møtevirksomhet med både byråkrati og politisk ledelse. Vi har
også møter med stortingsrepresentanter, politiske partier og ulike nivåer
på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Dessuten har vi flere møter årlig
med relevante institutter, institusjoner og etater. Vi er aktive i forhold
til media, både lokale og nasjonale. I tillegg får vi hvert år mange
henvendelser fra elever og studenter som ønsker informasjon om det området
vi arbeider på
Nettverker
I og med at OMOD
er en liten organisasjon er det viktig for oss å ha gode samarbeidspartnere.
Det å bygge gode nettverk har derfor vært viktig. Vi er med i flere
fora hvor organisasjoner samarbeider fra sak til sak. Dette er alt fra
barneorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, andre innvandrerorganisasjoner,
fagforeninger, utdanningsinstitusjoner med mer.
For OMOD har det
vært viktig å etablere kontakt med andre organisasjoner, både i inn-
og utland. En av de organisasjonene som har vært og er svært viktige
for vårt arbeid er CERD (Committee on the Elimination of Racial Discrimination).
Norske myndigheter må rapportere inn til CERD utviklingen på feltet
rasisme og diskriminering i Norge hvert annet år. I 1998 leverte OMOD
sin første skyggerapport, dvs at vi gav rapport til CERD på saker som
norske myndigheter tok opp, men nå sett fra et NGO synspunkt. Dessuten
rapporterte vi på et par saker som myndighetene ikke hadde tatt opp.
Vi var den første NGO på feltet som gjorde dett dette arbeidet i Norge,
og nå er det flere organisasjoner som leverer skyggerapporter til CERD.
Vi anser dette for å være svært viktig, fordi komiteen da kan ta opp
organisasjonenes saker med norske myndigheter. Av konkrete saker som
CERD på denne måten har tatt opp med norske myndigheter er blodgiverkriterier
og kvitteringsordningen.
Tilsvarende rapporterer
Norge til ECRI (European Commision against Racism and Intolerance),
og de tre siste gangene har OMOD levert skyggerapportering. Vi har også
kontakt med andre NGO’er og organisasjoner som arbeider på vårt felt
i land utenfor Norge. Det er viktig for OMOD å følge med på hva som
skjer utenfor Norge. Det styrker oss i vår målsetning med å ligge i
forkant av utviklingen i Norge.
Men – vi legger
og vekt på å ha gode kontaktpartnere i Norge. Vi har et løst nettverk
med flere organisasjoner i Norge som arbeider med menneskerettigheter.
Kontakt er opprettet blant annet for å kunne trekke veksel på hverandre
i forbindelse med høringsuttalelser.
Likeledes har vi
god kontakt med flere av de andre landsdekkende innvandrerorganisasjonene,
hvor det kan være samarbeid fra sak til sak. Andre såkalte innvandrerorganisasjoner
har vi også sak til sak samarbeid med.
Vi har samarbeid
med minoritets barne- og ungdomsorganisasjoner, og vi sitter i AU for
forum for barnekonvensjonen sammen med andre sentrale barneorganisasjoner
(LNU, PLAN, Redd Barna mfl.)
Vi ser det som viktig
å ha samarbeid med organisasjoner som ikke nødvendigvis er relatert
til etniske minoriteter spesielt. Dette fordi vi gjerne vil påvirke
organisasjoner til å ha et minoritetsperspektiv, men også fordi vi drar
nytte av disse organisasjonenes kompetanse på sitt fagfelt. Et godt
eksempel er LO.
I
tillegg har vi i det siste arbeidet for å få et tettere samarbeid med
forskningsinstitusjoner. Dette har foreløpig resultert i en konferanse
i samarbeid med KRD og Norges Forskningsråd, og vi vil følge oppkontakten
med forskningsmiljøene videre fremover. Vi anser det som svært viktig
at det på vårt fagområde blir et sterkere samarbeid mellom NGO’er, forskningsinstitusjoner
og byråkrati.
Vi
sitter, etter mye arbeid, nå i flere utvalg og råd. Representasjon har
vært en av våre viktigste saker fra starten av, nettopp for å utvikle
kontakter, men også for å ha reell innflytelse på utforming av politikken
på fagfeltet.
